Den beste psykologen

Kognitiv terapi? Positiv psykologi? Livscoaching? Den lille fyren gir vel pokker i sånt – den bare ER.

KOBBERKJELEN kjøpt hos en brukthandler i Brevik for en hundrelapp. Den gamle prislappen står i lokket fremdeles: kr 82,50. En gang kjøpt, og jeg har frikort resten av livet. Kun noen desiliter vann fra bekken og noen never kokekaffe – det er det den skal ha for en time.
Helst over et stille, susende tyribål en dunkel høstkveld. Tørr granved går også an, tent i glød med litt bjørkenever, en vinternatt på Skrim.

Kognitiv terapi? Positiv psykologi? Livscoaching? Kjelen gir vel pokker i sånt – den bare ER. Den stiller ingen spørsmål om mine nederlag, feilskjær og tapte drømmer. Sånt overlater den til meg. Over flammene kan mitt sot og tjære steke i sitt eget fett. Ulme til kull, eller sveve til værs over trekronene for en stund.

Svartkjelen suser stille. Den har ingen lettvinte svar, lover ingen lykke i grønne skauen. Den prediker ikke at alt kommer til å ordne seg bare du tenker positivt nok, hvis du unner deg en god latter, eller ser for deg at bankkontoen fylles opp til randen.

image1

MIN SVARTE samtalepartner prøver heller ikke underholde meg med Dan Børge, Thomas og Harald. Forventer ikke at jeg skal bryte ut i latter, skåle eller glemme. Den snakker heller ikke høyt og overdrevent om seg sjøl, om sitt mislykkede kjærlighetsliv eller dårlige rygg. Nei – den henger bare der, taus, lyttende, og blåser blå røyk når det koker.

Jeg trenger aldri savne min kompis kjelen, ønske at den tok meg med på tur og prat. Den er alltid der, i posen sin. I sekken på ryggen, eller ved bålet mitt. Og med sitt fyldige eliksir gir den meg en ro jeg ikke visste om fra før.

Den varmer i neven når jeg holder den. Alltid i nærheten, her på mitt livs vandretur mellom berghamre, ravnestup og dunkle graner.

Etnedal_1013

(Denne teksten skrev jeg i 2013, mens Mikkel ennå levde.)

BOK: I oktober 2016 kommer boka I MIKKELS LYS, på Pax forlag. Der tar jeg mange av de vanskelige samtalene. Fram til det kan du følge denne bloggen, i ord og bilder av pappa Torgeir W. Skancke. Sjekk Facebook-siden: IMikkelslys, og Instagram: @torgeirwskancke.

Omslag_IMikkelslys_2

Blogglistenhits

2 Comments

  • comment-avatar
    Siri Horn 4. september 2016 (10:02)

    Godt skrevet. Og sant. Å være i skogen, slik du beskriver det, alene med kjelen på bålet – er bedre terapi enn allverdens rådgivere som sier du må bli en bedre utgave av deg selv. Bull shit. Eller å sitte ved havet. Alene. På en glatt knause. Høre bølgene klaske mot svaberget. Se bevegelsene i sjøen. Himmel og hav. Sånne ting gjør meg lykkelig. Er en i dyp sorg, et det også godt å være der. En fatter kanskje en liten flik av det ufattelige.

    • comment-avatar
      Torgeir Skancke 9. september 2016 (15:01)

      Hei Siri. Beklager at jeg glemte å svare deg! Men takk for ordene dine. Ja, kanskje akkurat slik: En flik av det ufattelige..