Når bør du være tilbake på jobb etter et tap?

Når livet er snudd på hodet: Når skal du være tilbake på jobb?

Tenk deg at du har mistet en av dine nærmeste, kanskje barn eller ektefelle. I en slik situasjon kan tanker og følelser være et eneste kaos. 

Du har kanskje fått en kortvarig sykemelding, men tankene svirrer: når bør du være tilbake på arbeidsplassen? Én ting er hva du orker, en annen ting er hva sjefen, kollegene eller du selv – forventer.

Det menes mye om dette temaet, av leger, NAV og politikere. Noen av ”sannhetene” er at sorg ikke er noen diagnose; og at det beste er å være raskt tilbake til jobb. Men finnes det egentlig noen fasit? Og vet alle som mener noe hvordan det er å være deg?

Først litt grunnleggende kunnskap: Selv om sorg ikke er noen diagnose i seg selv, så er det viktig å vite at det kan bli det. Det er forsket mye på effekten av sorg, og forskerne finner økt grad av det meste: psykiske plager, fysiske sykdom, sykehusinnleggelser og uførhet. En viss prosentandel utvikler det som kalles komplisert sorg, og har behov for tett oppfølging. Sterk sorg gir faktisk også økt dødelighet hos etterlatte. Ja – du kan få hjertet ditt knust av å miste noen.

Ingen fasit om sorg
Det aller viktigste du bør kjenne til, er hvor store individuelle forskjeller det er. Det finnes ingen ”riktig” eller ”gal” måte å sørge på, bare forskjellige. Derfor skal man være svært forsiktig med å mene noe om hvordan andre håndterer sorgen sin. Noe vi imidlertid vet litt om, er hva som kan gi spesielt sterke sorgreaksjoner: Plutselig og uventet død som følge av sykdom, ulykker, vold og selvmord, eller det å miste et barn. Å miste foreldre er det vanligste tapet vi opplever. For noen kan det oppleves helt naturlig, mens andre reagerer sterkere. Det er mange forhold som spiller inn, ikke minst om man selv er et barn eller ungdom.

Gamle klisjéer
Sorg gjelder heller ikke bare ved tap. Mange glemmer sorg over alvorlig sykdom, å måtte være reelt redd for å miste. Ventesorg kan være minst like smertefullt, og kan forløpe seg i mange år før man til slutt mister.
Har du hørt uttrykket ”et sørgeår”? Legg det på skrothaugen først som sist – for noen varer sorgen livet ut. Problemet er at det ofte ikke synes utenpå, og at den sørgende ofte tilpasser seg omgivelsene.

Inntil for få år siden forholdt forskere og helsepersonell seg til teorien om ”sorgens fire faser”. I dag vet man heldigvis bedre: det finnes ingen fasit for sorg. Noen føler en forventning om at man skal ”legge tapet bak seg”. Å ”komme seg videre” er også et vanlig utsagn. For mange blir livet varig endret – da handler det ikke om å ”komme seg videre”, men om å håndtere å leve med.

LES OGSÅ: Boka Livet etterpå. Om vegen vidare etter alvorlege kriser, av Gro Skartveit.
Boka Etter selvmordet – veien videre, av Kari Dyregrov, Einar Plyhn og Gudrun Dieserud.

Sosialt nettverk
Forskerne har observert hvor ulikt vi mennesker takler store kriser og traumer. Å snakke om svak eller sterk er en ja, sterk forenkling av det hele. Det er så mange forhold som spiller inn: graden av selvfølelse, tidligere traumer, relasjoner og oppvekst. Dessuten i hvilken grad man har en grunnleggende ”tillit til verden”, eller evnen til å plassere det hele inn i en ”meningsbærende” sammenheng.

I tillegg kommer graden av støtte fra det sosiale nettverket. Etter traumatiske erfaringer er det naturlig å være svært sårbar i møtet med omgivelse. Hvis familie, venner og kolleger oppleves som nære og støttende, kan det utgjøre en stor forskjell for den sørgende. Motsatt: Hvis nettverket er distanserte og unnvikende, kan det virke kompliserende på sorgen. Det er her arbeidsplassen kommer inn. Hvordan du opptrer i møtet med en kollega eller ansatt som har mistet noen, både like etter tapet og kan hende i lang tid etterpå ­– kan utgjøre en stor forskjell!

LES OGSÅ: Informasjonsheftet Når sorgen rammer en av dine ansatte, Landsforeningen for uventet barnedød.

Individuelle forskjeller
Som du kanskje har skjønt: Jeg kommer ikke til å gi et enkelt svar på når du bør være tilbake i jobb. Statsråder og direktorater liker enkle sannheter som viser at de er i stand til å senke sykefraværet. Derfor viser de ofte fram vinnerhistorier med folk som er lykkelige tilbake i jobb. Jeg velger å begynne å motsatt ende: At man først bør prøve å bli kjent med egne sorgreaksjoner. Når alt er et kaos av tanker og følelser kan det hende at du trenger en hjelpende hånd: eksempelvis en dyktig sosionom eller terapeut som kan hjelpe deg å rydde i tankekaoset.

I mange år
Den første tida etter et tap er vanligvis – men ikke alltid – den verste tida. Det kan bety handlingslammelse, utmattelse, sterke følelsesreaksjoner, problemer med å ta inn over seg hva som har skjedd. Endel etterlatte kan derimot gå inn i et handlingsmodus, og tilsynelatende være mestrende og ”sterke”. Dette kan være bevisste eller ubevisste overlevelsesteknikker, og sier ikke nødvendigvis noe om hvordan man egentlig har det – eller vil få det på sikt. Uansett hvordan den første tida arter seg: mange opplever å få nedturer opptil mange år etterpå.

LES OGSÅ: Helsemessige følger av sorg, M Stroebe, H. Schut og W. Stroebe, Tidsskrift for Den norske psykologiforening, 2011, 48.

Støtte og omtanke
Når og hvordan man bør komme tilbake i jobb, vil være veldig ulikt. De fleste mennesker har godt av å få pauser fra vanskelige tanker og følelser. For noen kan nettopp arbeidsplassen fungere som et slikt frirom. Men dette avhenger av hvordan man i utgangspunktet trives med jobben sin, om man opplever den som meningsfylt.

Et annet viktig forhold gjelder de sosiale forholdene: I hvilken grad finnes det en kultur for å blir sett, støttet og lagt til rette for? Hvis det råder mistenksomhet, distanse og intern kniving på arbeidsplassene eller avdelingen din, kan det virke kompliserende for sorgen, kunne forsterke og forlenge den.

Tilrettelegging
Mange sørgende opplever konsentrasjonsvansker, slitenhet og manglende motivasjon. For et menneske som eksempelvis har mistet et barn, vil livet kanskje aldri bli som før. Det som tidligere føltes morsomt, interessant og meningsfullt, kan nå kjennes fullstendig uten mening.

Noen vil trenge lang tid for å kunne komme tilbake i jobb, og jobben kan kanskje jobben bare tas i små porsjoner i starten. Da kan det være viktig med tilrettelegging, kunne bli skjermet, og kanskje slippe så store forventninger om effektivitet og prestasjoner. Mange mennesker er slik av natur at vi vil gjøre en god og effektiv jobb. Vi ønsker å mestre! Men sorgens natur er at den svinger. Derfor er det viktig å vite, både for en som har mistet noen, kolleger og ledere, at de ”stille nedturene” kan komme i flere år etter tapet. Det er helt naturlig.

LES OGSÅ: Naturen er en ballong, et blogginnlegg om naturen som sorgarena, av Torgeir W. Skancke.
Det siste ingenmannsland, et blogginnlegg om menn og sorg, av Torgeir W. Skancke.

En jobb for livet
Til sommeren er det 18 år siden Mikkel ble født alvorlig syk, og to år siden han døde. Selv om jeg har lest og skrevet mye om sorg, blir jeg stadig overrasket over hvordan hverdagen svinger.

Jeg har valgt å ha et nært og aktivt forhold på mange måter, eksempelvis å være i naturen, meditasjon, kreativitet og engasjement.  Jeg er ganske sikker på at disse tingene har hjulpet meg – til en viss grad. Men de lyse dagene veksler jevnlig med dager som krever mer av meg. Det kan handle om savn og tunge minner, slitenhet, tomhet eller manglende motivasjon.

Jeg har måttet erkjenne at endel arbeidsoppgaver går langsommere enn før.  Å ha tid til å puste og nyte, kjenne natur og kjærlighet, er ikke bare ting jeg har lyst til, disse tingene kjennes livsnødvendige. Jeg forstår nå at ingenting aldri virkelig bli som før. For å ta vare på meg selv blir det viktig å ta de riktige valgene – både på fritida og i jobb.

***

Takk til: Klinisk sosionom og familieterapeut Ellen K. Landa ved Sykehuset i Vestfold, Barn og ungdom – for verdifulle samtaler.

***

LES OGSÅ: Å svinge mellom lyst og mørkt, et blogginnlegg om hvordan sorgen varierer, av Torgeir W. Skancke.

I oktober i fjor ga jeg ut boka ”I MIKKELS LYS – en pappas fortelling”. I denne fortellingen tar jeg mange av de viktige samtalene om livet, døden og alt som er i mellom.  «…blant de aller sterkeste bøkene denne høsten – uansett sjanger”, skrev Aftenposten i sin anmeldelse.

Du kan følge meg på Instagram: @sterke_streker, og Facebook: torgeir.w.skancke.

Omslag_IMikkelslys_2

Blogglistenhits

2 Comments

  • Kjell O.Skavdal 19. mars 2017 (11:44)

    Ja,Torgeir,du er en vis mann.
    Sorgen har på mange.vis hjulpet deg frem. Men den tar også et skritt tilbake.En stadig tilbakevendende syklus.Mindre svingninger etter hvert er trolig.

    • Torgeir Skancke
      Torgeir Skancke 19. mars 2017 (20:49)

      Takk for det, Kjell! Det er litt vanskelig for meg å ta til meg ordene. For meg handler det om erfaringer – og å lese endel i tillegg. Ja – jeg håper også på at jeg finner en mer «stabil» grad av livsglede etterhvert. De 18 årene av livet mitt har gitt meg noen dype arr, og noe jeg tror er varige endringer. Noen av disse endringene er av det gode. Andre er det motsatte. Ja, en følelse av større sårbarhet. Dét er jeg ikke redd for å innrømme. Ikke at det alltid er til hjelp for meg, men jeg håper det kan være til hjelp for andre i liknende situasjoner, det å tørre å innrømme at man som mann også kan føle seg svak.