Veivalget

Hver dag står du overfor et av ditt livs viktigste valg. Kanskje uten engang å vite det.

JEG TENKER noen ganger at livet er som et fly. Du går ut gate´n og inn i flyet. Du velger sete og setter deg ned. Reisen føles lang, og det kjennes som om du har et hav av tid. Husk bare at du etterhvert må gå av. Da bør du være sikker på at du valgte riktig fly.

Kanskje du er på vei til New York. Hvorfor valgte du akkurat den destinasjonen? Kanskje fordi det er fordi den er en interessant, trendy og pulserende metropol?
Bruk ett minutt på å kjenne etter: Er du på rett kurs? Hva om du innerst inne har en helt annen dragning? Kanskje mot din sjels Svolvær lufthavn? Altså mot noe som er mindre populært og trendy, men mer deg selv.

Kjenn etter: Er dine valg i livet i tråd med den du egentlig er?

VI TENKER ofte ikke på hverdagen som et valg. Vi lever jo bare, med de pliktene og det stresset hverdagen innebærer. Og du flyter med. Vit at det å unnlate å ta valg også er et valg.

Så: Hva er ditt oppdrag i livet? Hva var det du kom hit for? Er du i flyt med det du gjør?

NOEN GANGER kan du høre svaret som en skurring. Som mageknip, angst, en følelse av å ville vekk. En lengsel etter noe annet. Noen kaller det magefølelsen. Andre kaller det samvittigheten, eller ”den lille stemmen”.

HVORFOR SKAL du stille deg dette spørsmålet? Fordi du bare skal være her på jorda i en begrenset periode. Deretter skal du dø. Så enkelt og brutalt er det.
Mange skyver tanken fra seg, og sier: ”Ikke snakk om døden, det er uansett så lenge til.” Det kan godt hende du har rett. Det kan også hende at du tar feil.

HVORFOR SPØR jeg om disse tingene? Svaret er ikke så vanskelig: Jeg har levd med døden i nakken i 16 år, og kan ikke la være. Det begynte at jeg stilte spørsmålet til meg selv:

Torgeir, hva er det viktigste at du får gjort før du dør? Nå sender jeg spørsmålet videre til deg:

Hva er din kurs, ditt oppdrag?

DU SOM leser disse ordene, som fortsatt er på full fart til New York, Tokyo eller Moskva. Husk at du fortsatt er i live, enn så lenge. Det er på ingen måte for seint å endre kursen. Du kan når som helst banke på cockpiten og gi piloten beskjed. Det koster sannsynligvis litt å reise seg fra stolen, snu seg til dem som sitter ved siden av og gi beskjed om ditt drastiske valg.
Vit at du alltid vil ha muligheten. Mest av alt fordi:
Det er du som er piloten.

***

Illustrasjonsfoto: Torgeir W. Skancke.

***

I HØST kom boka ”I MIKKELS LYS – en pappas fortelling” i bokhandelen. I Denne boka forteller jeg hele historien om Mikkel, og tar mange av de viktige samtalene. Se også bloggen livetettermikkel.no, Facebook-siden @IMikkelslys og Instagram @livetettermikkel.