Uten naturen faller mennesket
NATUREN ER vannet vi drikker, mosen i skogen, lufta vi puster.
Men også den svarte jorda under føttene våre, som huser myriader av små skapninger.
Naturen er rundt oss og inni oss. Ja, den utgjør hele «gulvet» for menneskenes liv. Forsker og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson har sammenliknet den med en vevet hengekøye der mennesket ligger oppi.
Det er også uttalt i poetiske vendinger at jorda er vår mor. Dette er ikke bare poesi, det er for alle praktiske formål en realitet. Vi er fullstendig avhengig av henne: fysisk, mentalt og sjelelig.
LIKEVEL HAR vår sivilisasjon valgt et levesett der vi er blitt stadig mer frakoblet vårt opphav. I motsetning til mer naturnære samfunn – særlig tradisjonelle urfolksgrupper – er naturen først og fremst en ressurs for mennesket, ikke et selvstendig og bevisst vesen.
Noen vil kalle vår sivilisasjon for naturfjern, der troen på teknologisk og økonomisk utvikling trumfer de fleste andre hensyn.
Store tenkere og forskere har stilt spørsmålstegn ved valgene vi har tatt: Jean Jeaques Rousseau, Henry David Thoreau, Fridtjof Nansen, Thor Heyerdahl, Arne Næss og Erik Dammann, for å nevne noen.
«Tilbake til naturen», var et slags motto både for Rousseau og Heyerdahl.
I EN samtale med forfatteren og barndomsvennen Arnold Jacoby i 1965, snakket Heyerdahl om hvor stor harmoni han hadde funnet i urfolkssamfunn han selv hadde besøkt, i Stillehavet og i Nord-Amerika. Han fant at de levde et enklere og lykkeligere liv i pakt med naturen. Han var derimot svært kritisk til vår sivilisasjons kunstige liv:
«De tekniske fremskrittene har naturligvis gitt oss mange goder, men de har ikke gjort oss gladere. Vi bygger bedre hus enn før, har bedre madrasser, lekrere kjøkken, mer elegante klær og frisyre. Men sover vi bedre, elsker vi bedre, eller spiser vi med større matglede?
Vi har våre maskiner for å spare muskler og tid. Men føler vi oss mindre slitne, og har vi selv bedre tid? Og fremfor alt, vi har laget oss farligere våpen enn noensinne. Men er vi tryggere enn før?»
Thor Heyerdahl beskrev hvordan urfolkssamfunnene drev en byttekultur, med stor gavmildhet og gjestfrihet. Men etter at «den hvite mann» hadde inntatt områdene, hadde «kremmersjelen» overtatt også her.
DET BÅDE Heyerdahl og Arne Næss observerte, var hvordan alt det mennesket foretar seg av tekniske inngrep, skaper ringvirkninger i naturen. Ja, følgene kan forplante seg langt utover det «lille» inngrepet man startet med.
Hengekøya som Sverdrup-Thygeson skriver om, er blitt full av huller. Ikke bare det, hele den bærende konstruksjonen – som vi mennesker er så avhengie av – har begynt å svikte.
MEN HVORFOR forteller jeg alt dette? Hvorfor serverer jeg noe som kan likne klisjéer og selvfølgeligheter?
Fordi det er helt nødvendig. Mange ser ut til å ha glemt det enkle faktum at vi er født av jorda. Hvordan dette skjer i dag, skal jeg komme tilbake til om ikke lenge.
Følg med…