MINE JULEØNSKER FRA MEG SJØL
Det er ikke den ting jeg mangler. Garasje, klesskap og boder er stappfulle av alt jeg engang trodde jeg trengte.
Når jeg tenker meg om, så har jeg noen ønsker – fra meg sjøl. Klarer jeg å være min egen nisse i år?
1) JEG ØNSKER at jeg ikke har noe USAGT med menneskene rundt meg.
I dagene som kommer skal familie og venner sitte ved langbord sammen, ved flere anledninger. Da er det ikke noe godt å kjenne eimen av elefantmøkk i rommet.
Jeg vil tørre å se alle i øynene, og snakke om det som betyr noe. Også ønsker jeg at jeg klarer å skravle litt mindre sjøl, og heller lytte litt mer til det de andre har å si.
2) JEG ØNSKER at jeg tør å stikke innom minst ETT menneske som trenger det.
Jeg har utsatt det besøket en stund, fordi jeg ikke kjenner han eller henne så godt. Likevel vet jeg at min puslete framtoning kan utgjøre en forskjell. Fordi ensomhet er landets mest underkommuniserte lidelse, og fordi det er så lett å utbasunere fine vendinger om de ensomme – uten å gjøre noe med det.
3) JEG ØNSKER at jeg GJØR det klisjeene handler om.
Joda, også jeg har brukt mange pent broderte ord om jula. Men klarer jeg vri virkeligheten ut av de fuktige klisjeene?
Jeg ønsker av meg sjøl at jeg finner tid og rom til stillhet og ettertanke.
I de timene vil jeg bare være. Ikke tenke «praktiske tanker» og problemløsing. Heller lese en god bok, og høre på vinden og regnet utenfor.
Hva vil jeg med livet mitt? Hvilken Torgeir vil jeg virkelig være – den jeg virkelig er?
4) JEG ØNSKER at jeg TØR å være ærlig.
Hvis noen spør om hvordan jeg har det, og jeg ikke har det bra – så vil jeg si det som det er. På samme måte skal jeg spørre andre. Og la dem vite at jeg bryr meg.
5) DEN BESTE GAVEN – til meg sjøl er å få være UTE.
Kjenne at jeg er frisk og fri. At det enkleste er det beste. Å se bølgene skumme mot svaberga, og kjenne regnet piske i ansiktet, gir meg sterkere julefølelse enn 10 skåler med ribbefett.
