Sammen til den siste pol
Beklager, Børge – det finnes helter jeg setter enda høyere.
Ja, vi elsker nordmenn med is i skjegget. Som har vunnet over naturen enda en gang. Som kan stirre inn i tv-kameraet og fortelle at «det var nære på». Snart kommer de hjem, og kan synke ned i godstolen hos Lindmo og Skavlan – som med glitrende øyne spør hva de er laget av.
Deretter går seiersgangen videre til landets kulturhus. Endelig kan vi støvete hverdagsmennesker bli ristet i skjortekragen, reise oss opp, finne kongefølelsen og gå jublende på jobb. Og bedriftslederne. De blar villige opp et halvt hundre tusen for et kick off, slik at de, med en støttende hånd rundt sprittusjen, greier å formulere et enda mer hårete mål for neste års omsetning.
DET ER muligens en norsk tradisjon: Siden slutten av 1800-tallet har vi jaktet de siste polene, de hvite flekkene. Men ettersom de ble krysset av, måtte vi finne på noe nytt: førstemann uten forsyninger, første kvinne fram og tilbake, førstemann på sparkesykkel. Eller førstemann til å finne «sin egen» pol. På den måten kan jo alle vinne hver gang. Bare du tømmer lommeboka. Nærmeste bestemt 495 000 kroner for en tur til Sydpolen, siste gang jeg sjekket hos ekspedisjonsarrangøren «Hvitserk». «Her går du i Amundsen og de store polarheltenes fotspor helt inn til selve Sydpolen. Vi tror dette er juvelen i enhver turkrone. Turen er lang, kald, hard og koster flesk.»
SORRY, HVITSERK. Jeg drømmer ikke om noe av dette. Naturen er bra nok som den er. Den ligger og venter like på meg like i nærheten: skogene, svabergene, fjellet. Ja, dette som er mitt andre hjem.
Beklager, Børge, jeg drømmer heller ikke om å bli som deg. Det er andre jeg beundrer mer. Jeg har møtt for mange av dem som ikke klarte det. Disse små menneskene som finnes rundt oss. De kjemper langt større kamper enn mange aner. Du finner dem på landets sykehus, eller rundt om i kommunene. Noen av dem har barn som venter på å dø. Andre har nok med å komme seg gjennom enda en dag. Hver dag går de i krigen for å mestre de enkleste ting. Som å nå fram i byråkratiet. Som å oppleve verdighet, og bli sett som de menneskene de er.
Du finner dem også i gjørmete leirer i Hellas. Bak dem ligger en virkelig krig, og foran dem, et piggtrådgjerde.
Det er disse jeg beundrer. Det er disse som er de virkelige polfarerne. Men det ligger ikke noe «Lance» som kan hente dem hjem til en varm stue.
Foto: Geir Dokken Photography.
Facebook: Sterke streker. Instagram: Fri fant
Audun Tømmerås 13. desember 2019 (20:38)
Enig med deg Torgeir. Dette private PR-stuntet oppe i nord, omgitt av kostbare,
trygge og raske redningsplaner hvis det kunne oppstå noen problemer, påkaller hverken sympati eller beundring. Etter min mening virker opplegget som sløsing
av ressurser.
Torgeir Skancke 16. desember 2019 (08:02)
Takk for kommentaren din!
Asbjørg Dalen 14. desember 2019 (10:41)
Så godt å vite at vi er flere som ser på dette på samme måte, Torgeir. Tenk om hjelpearbeidere hadde hatt samme tilgang på presse, ord og dramaturgi i formidlingen av dramaet – det som er der ute i verden – på ordentlig.
Torgeir Skancke 16. desember 2019 (08:03)
Ja, det er blitt en forskjell på «den regisserte» verden og den virkelige. Og enda kalles den regisserte verden for «reality».
Vera Wold 16. desember 2019 (22:48)
Ble veldig glad for denne kommentaren. Men synes det er verdt å nevne at vi som drar til øyene i Hellas for å hjelpe våre medmennesker på flukt faktisk klarer å få en del inn i norske medier om situasjonen. NRKs mange saker om afghanske Fatema stammer fra et tips fra en norsk feltarbeider i Moria-leiren. Mange feltarbeidere lar seg også intervjue. Vi holder foredrag, vi blogger, vi skriver på Facebook, vi samler inn penger og klær.
Men… flyktningene er ikke lenger noen nyhet. Tusenvis av mennesker drukner og har druknet i Middelhavet. Det er hverdagslig. Trist, frustrerende, til å grine av når man ser hva mediene prioriterer av saker.
Torgeir Skancke 17. desember 2019 (08:25)
Så utrolig bra at du reiser til Hellas for å hjelpe menneskene der! Dere er virkelige helter, og jeg blir rørt av at noen gjør mer enn bare å snakke (som meg selv). Tusen takk!
Vegard 15. desember 2019 (10:23)
Veldig enig.
At det selges snørr-bart-millionærer på tv er passe lattelig.
Direkte synd er det at folk ser på det.
Torgeir Skancke 16. desember 2019 (08:05)
På en måte tror jeg vi trenger noe å drømme om, noe stort og nesten uoppnåelig. Ja, et slags eventyr. Men ofte synes jeg de som skaper mening for flere enn seg selv forsvinner litt i landskapet.
Line Møller 15. desember 2019 (18:10)
Helt enig med deg, Torgeir. De er ikke mine helter heller.
Torgeir Skancke 16. desember 2019 (08:07)
Det finnes mange forbilder i verden! Men godt at vi har forskjellige. Noen ganger kan det synes som utøvere av toppidrett og ekstreme fysiske utøvelser er alles forbilder. Jeg tror ikke det stemmer helt.
Sylvia Marion 15. desember 2019 (20:26)
Helt enig med deg, Torgeir! Vi kjenner mange andre, virkelige helter, der ute!
Torgeir Skancke 16. desember 2019 (08:07)
Så bra! Tusen takk 🙂
May Kristin 15. desember 2019 (23:29)
Ja, enig om hvem som er de virkelige heltene, men også gla for at folk kan følge drømmer. Hvem vet? Kanskje Børge også har en bearbeiding innvendig som han må gjennomføre dette for? En indre kamp? Hva vet vel vi? Og han styrer ikke media, det er media som velger han. Vi skal være kritiske til denne statsmakten ved navn Media. Det er understreket at dette ikke er støttet av våre skattepenger så hvem er vel vi til å dømme? Når det ikke går utover oss? Jeg har lov til å beundre folk som følger drømmer, dumdristige eller ikke, men jeg mener absolutt at ekte helter er de du beskriver i ditt innlegg her.
Torgeir Skancke 16. desember 2019 (08:24)
Ja, veldig enig i nyansene du tilføre her. Ting kan fort bli svart-hvitt, der vi som er rundt deler oss i to leire. Jeg stemmer også for å følge drømmene – og at folk drømmer om veldig forskjellige ting. For egen del er det viktig å si at jeg ikke har noe ønske om å snakke ned enkeltpersoner. Men at de største mediene «spilte med», og underbygde en dramaturgi ei ukes tid – uten å være åpne om premissene, det stiller jeg et stort spørsmålstegn ved. Takk igjen for kommentar!
Helge Killingberg 16. desember 2019 (10:12)
Helt enig med deg Torgeir Bra skrevet 😜😜😜❤❤❤👍👍👍
Torgeir Skancke 16. desember 2019 (15:11)
Tusen takk!
Truls Verlo 19. desember 2019 (14:01)
Så enig. Takke meg heller til Helge Ingstad som var nysgjerrig og ville møte andre kulturer mm
Arvid Larsen 16. desember 2019 (15:05)
Aldeles enig i alt som er skrevet over, men må samtidig innrømme at det er spennende å følge folket i isen og. Vi trenger litt eventyr i hverdagen. Kom hjem nå etter en nydelig tur i det fantastiske lyset vi har i Nord Norge. Dro ut i morges…
Torgeir Skancke 16. desember 2019 (15:14)
Ja, jeg tror det ligger naturlig for mange av oss å bli revet med av dramaer. (Ikke minst for mange av oss friluftsmennesker!) Det er jo derfor VG velger å gi dette fokus, fordi de ser at det fenger folk og gir høye lesertall. Det gir liksom næring til våre egne drømmer.
Du er heldig som bor i nord! Den fineste delen av Norge…
Hasse Thorbjørnsen 16. desember 2019 (16:55)
Du verden så rett du har…..greit at noen begir seg ut på «eventyr»…. og med stor sansynlighet av egen fri vilje. Og med et støtteapparat som kunne hjulpet masse barn i SOS barnebyer. Jada man skal ikke sette «ting» opp mot hverandre,men nå er det «pengene som styrer»…… Jammen , er det kun for kulturhus og foredrag ?? Hvor ble det av entusiasmen, gleden over å kunne prestere , tåle helvete som de «gamle gutta» gjorde ? Klarer de å vente noen uker før det er «booking time» ?? Du rører virkelig i sannheten….og det skal du ha for. Tusen takk Skancke !!! Mvh den «gamle 🦅»
Bjørn Arne olsen 16. desember 2019 (17:58)
Viktig med helter som Ousland og andre eventyrere, og de betaler selv for sine eventyr .
Om dere vil følge med eller se på velger dere selv, er det smålighet eller at man ikke strekker til selv som skaper slike debatter.
Eg følger med på eventyrere like mye som eg lurer på når Johaug skal tape et skirenn.
Torgeir Skancke 17. desember 2019 (08:23)
Takk for kommentar fra deg! Jo, klart at det er spennende å følge dramaer, enten det er i isødet eller på skiarenaen. Så har jeg altså våget meg med noen kritiske innvendinger. Men det er absolutt lov å være uenige om dette!
Tor Punsvik 17. desember 2019 (08:12)
Veldig bra fokus Torgeir, MEN mine barndomshelter Helge Ingstad og Fritjof Nansen forblir på mine «pidestaller» fordi de gjorde så uendelig mer enn å tøye geografiske grenser og nettopp deres form for kunnskapsmessig og politisk grensesprenging hang sammen med en nysgjerrighet og trang til å måle krefter positivt med omgivelsene der ute. Publisiteten trengte de, og formidling av naturglede er jo også ditt fag. Amundsen og Heyerdahl omgår jeg i stillhet – egofreaker.
Torgeir Skancke 17. desember 2019 (08:30)
Takk for kommentar fra deg, Tor. Nå er vi inne på et spennende felt. Vel – De to du nevner har alltid vært blant mine forbilder. Spesielt Nansen, som i seg selv antakelig er en av grunnene til at Norge har en humanistisk tradisjon. Når det gjelder Heyerdahl, er jeg nok uenig. (Her er jeg selvsagt inhabil, som innbygger fra samme by. Skrev forresten særoppgave om ham i 9. klasse.) Jeg tror de fleste pionerer har vært glad i (og avhengig av) oppmerksomhet fra omverdenen. Helt nødvendig for å kunne finansiere virksomheten sin. Men jeg synes det er en stor fordel for oss andre at ferdene blir presentert i media på ærlige premisser.
Lars Freng 18. desember 2019 (18:32)
Velskrevet og jeg er så enig med deg. Jeg håper vi slipper å se slike egotripp turer som vi andre blir nesten påtvunget til å få med oss i media. Mange hverdagshelter der ute som gjør det lille ekstra for folk som trenger det bittelille som gjør dagen til noe annet. Medmennesket er ikke oppskrytt… det er hun/han vi burde se opp til!
Eddy olsen kildal 19. desember 2019 (10:49)
HELT ENIG, føler det er en kamp hver dag for å finne en balansegang mellom medisiner for sykdom og smertelindring. Kjører Berg og dalbane / slalom hver dag dag, men heldigvis evig optimist😉🌞😉🌞
Karl 21. desember 2019 (11:49)
Det er vel ikke Ousland og Horn som lager nyheter av dette! Har fulgt med på reisen og synes polfarerne gir oss et godt innblikk i hva denne ekspedisjonen er. Men når VG fatter interesse for saken, og blir med ombord i Lance, endrer mediedekningen seg totalt. Dramajournalistikk med minutt for minutt oppdateringer, slik bare VG kan! Tror ikke Ousland har bedt om denne dekningen. Journalister må gå i seg selv når velger sine nyhetssaker!