Å løfte sammen
Å bygge en kommunes omdømme er som å bygge et hus: Man må begynne med grunnmuren.
Ordfører i Larvik, Rune Høiseth, uttaler i lørdagens utgave av Østlands-Posten at tilliten mellom innbyggere, administrasjon og politikere skranter. Han nevner diskusjonene om helsetjenestene (og Grandkvartalet) som eksempler på dette. Ordføreren er bekymret for Larviks omdømme utad, og uttaler at «mulighetene til å utvikle Larvik i positiv retning er for gode til å bli «tullet bort».
Kjære ordfører, hva vil det si å bygge OMDØMME? Er det å bygge et solid og troverdig omdømme å feie skrotet under teppet, for deretter begynne å polere vinduene? Eller er det motsatt?
DETTE ER SAKENS KJERNE: Det finnes innbyggere i Larvik: Funksjonshemmede, kronisk syke og pleietrengende eldre, som sliter i hverdagen sin. De kjemper en stille kamp for å klare det de fleste av oss tar for gitt. De siste åra har de har måttet begynne å kjempe mot kommunen i tillegg. De må gå runde etter runde for å få innvilget lovfestede rettigheter. Dette ønsker ikke Larvik kommune, Helse og omsorg å snakke om. Diskusjonen skal tas internt, i «lukkede rom». Og de ansatte må for all del ikke si sin faglige begrunnede mening offentlig.
Å BYGGE OMDØMME utad handler om tillit og troverdighet. Det handler ikke om reklamebrosjyrer og videoer som viser hvor fint det er i Larvik. Det ER fint her. Men dette er naturgitte gaver som ligger her allerede! Å bygge OMDØMME handler om å sette føttene på solid grunn. Tillit UTAD bygges på ærlighet INNAD. Hvis du hopper bukk over dette, vil du før eller siden bli gjennomskuet.
Hvordan bygge omdømme i denne saken – i praksis?
ORDFØREREN sier i artikkelen at han er «bekymret for det som skjer». Men HVA er han bekymret for? Han sier ikke at han er bekymret for dem som sliter. Han sier at han er bekymret for omdømmet. Ordføreren kunne valgt å lytte til dem som sliter. Han kunne besøkt en av disse familiene med funksjonshemmede barn, en av de eldre på sykehjem, som både må kjempe i hverdagen sin, og mot byråkrater i kommunen. Dét ville vært å bygge omdømme fra bunnen av. DET ville gitt tillit og troverdighet.
KJÆRE ORDFØRER. Det å sørge for gode tjenester for de mest sårbare i samfunnet: DET er å bygge omdømme.
Det å ansette ledere som virkelig bryr seg om pasienter, pårørende og ansatte: DET er å bygge omdømme.
Det å gi takhøyde for åpen debatt, der alle innspill om hvordan Larvik kan forbedre seg ønskes velkommen, i stedet for å dysse dem ned, DET er å bygge omdømme.
Å BYGGE gode, kommunale tjenester bør skje NEDENFRA og opp, ikke ovenfra og ned.
Ingen begynner å bygge et hus med mønet, og ta grunnmuren til slutt. Det hjelper ikke å begynne å pusse vindene for at alt skal se blankt ut, når reisverket vingler.
EN ANNEN ting: Jeg har også registrert den ørkesløse debatten om Grandkvartalet. Men de to sakene kan ikke sammenliknes. Debatten om Grandkvartalet har dreid seg om takhøyder på et bygg. Den handler ikke om liv og helse, den handler om detaljer. Dette bør lokaldemokratiet klare å finne ut av. Diskusjonen om Helse og omsorg, derimot, om Tjenestekontoret og sykehjemmene, handler om menneskerettigheter og menneskeverd. Hvis ikke ordføreren ønsker å brette opp ermene og ta dette på alvor, er det HAN som kan skade Larviks omdømme utad. Det er heller ikke å løfte sammen. Hvis man skal løfte sammen, må de svakeste få være med. Hvis ikke er det fort gjort at de på toppen snubler i sine egne bein.
***
BOK: I oktober 2016 kommer boka I MIKKELS LYS, på Pax forlag. Der tar jeg mange av de vanskelige samtalene. Fram til det kan du følge denne bloggen, i ord og bilder av pappa Torgeir W. Skancke. Se også de to Facebook-sidene: torgeir.w.skancke og IMikkelslys, og Instagram: @torgeirwskancke.
