Det er våre barn du setter i livsfare

Vurderer du å la være å vaksinere barnet ditt mot meslinger? Vit at du setter kronisk og alvorlig syke barn i fare.

Jeg er sikker på at du handler ut fra en overbevisning om å gjøre det etisk riktige for barnet ditt. Men handler vaksine bare om om hver enkelt?

(Denne teksten ble også publisert som kronikk i Aftenposten 06.03.16)

MANGE TENKER at MMR-vaksinen er et privat valg. At du har rett til å velge det beste for dine barn. At det offentlige ikke kan påtvinge deg noe som kjennes galt. I vaksinedebatten er det sjelden snakk om hvilke andre barn som settes i faresonen: Det er barn med nedsatt immunforsvar; som er organtransplanterte, som er under kreftbehandling, som har immundefekt eller andre kroniske sykdommer. Det er disse barna du utsetter for risiko.
Jeg vet noe om dette, fordi jeg har levd 16 år med et kronisk og alvorlig sykt barn, og kjenner mange i samme situasjon. Disse mammaene og pappaene lever i konstant frykt for å miste barnet sitt. Ikke bare grunn av hoveddiagnosen, men også for infeksjonssmitte fra nærmiljøet.
Reddet fra å dø
Gutten vår, Mikkel, var et av disse barna. Som organtransplantert hadde han nedsatt immunforsvar. Å få operert inn en ny lever var det som reddet livet hans, 11 måneder gammel. Endelig hadde vi et barn som orket å spise, som ikke var sliten, mager eller gul i huden. Han var en helt vanlig gutt som ville leke og gå. Legene reddet ham fra å dø. I motsetning til vanlige barn, kunne han ikke få MMR-vaksine ved 15 måneders alder.
Mikkel begynte i barnehagen da han var fire år. Vi delte ut et brev om nødvendige hensyn. Hver gang noen eksempelvis fikk vannkopper, måtte vi ha umiddelbar beskjed. Ved melding om smitte, slapp vi det vi hadde i hendene, og kjørte til sykehuset for en injeksjon med immunglobelin – et antistoff som måtte tas innen få timer.
”Ufarlig” influensa
Overlevelsen hos levertransplanterte i Norge i dag er over 80 prosent etter fem år. Mikkel fikk et svært komplisert sykdomsforløp; ny leversvikt, og seinere en alvorlig hjerneskade. Mikkel døde fra oss 4. juli i fjor.
Som 12-åring fikk han vanlig sesonginfluensa. Normalt ville han fått influensavaksine, men ikke akkurat dette året. Han ble innlagt på intensivavdelingen, og var en hårsbredd fra å dø.
Hele historien om det dramatiske livet hans, kommer i bokform til høsten; ”I Mikkels lys” på Pax forlag. I boka reflekterer jeg rundt en rekke relaterte temaer, som sykdom, sorg og tap.
Inspirert av Steiner
Har vi lett for å tenke ”pytt, pytt, det går bra”, om ”ufarlige” sykdommer, fordi de ikke rammer akkurat oss? Av og til kunne jeg tenke meg å invitere et og annet ”vanlig” menneske til barneavdelingen. Eksempelvis homeopat Gro Lystad, som ble intervjuet av NRK for noen år siden. Hun uttalte at meslinger er bra for barn, og viste til at Rudolf Steiner mente det var en ”transformerende sykdom” som gjør at du vokser som menneske. Journalisten spurte: ”Er du helt sikker på at dette er positivt for barna?” Hun svarte: ”Jeg er helt sikker på at det er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd”.
Er det greit at noen må dø av hensyn til andres ”transformasjon”?
Rom for ulike syn
Noen vil spørre: Hva med deg, Torgeir W. Skancke? Er du ikke selv en alternativ mann som tror på det åndelige i tilværelsen? Har du nå tatt parti med legemiddelindustrien?
For det første; jeg tar ikke på noens parti. Jeg tilhører ingen bestemt gruppe, er ikke for noen, og mot noen andre. Jeg faller ikke på knærne for noen autoritet, enten det gjelder filosofen Rudolf Steiner eller astronomen Carl Sagan. Jeg tror det finnes mulighet for å balansere et åndelig eller religiøst livssyn med en vitenskapelig tilnærming. Jeg tror at det både kan være rom for empiri og personlige erkjennelser. I praksis å være åpen og skeptisk på samme tid. Noen vil være svært uenig med meg i disse påstandene. Det er helt i orden.
Livet og døden er fremdeles i høyeste grad et mysterium. Bør det ikke da være plass til undring og personlige erkjennelser, uten å bli bedømt som enfoldig?
På den andre siden; hadde ikke opplysningsfilosofien oppstått, er det mulig at skapelsesberetningen hadde vært en bokstavelig sannhet i dag. Alle bør ha en kritisk og selvstendig tenkende tilnærming til verden rundt seg. Samfunnet er fullt av personlige motiver, vinnings hensikt, og selverklærte sannheter.
Opplevelse av å bli sett
Min opplevelse er at alternative behandlere og skolemedisinere sjelden gir rom for hverandre. Da Mikkel hadde sin første leversvikt, tok vi ham med til en homeopat i Tønsberg. Han lo av sykehuslegene. Han mente at remediene hans ville hindre leversvikt og transplantasjon. Det viste seg å være feil. Vi gikk aldri til vedkommende igjen. Jeg og Mikkels mamma ville aldri takket nei til sykehusbehandling eller transplantasjonskirurgi.
Jeg har likevel besøkt andre alternative behandlere en rekke ganger, med åpent sinn. Noe har ikke gitt effekt overhodet. I andre tilfeller har jeg merket en markant forskjell. Jeg synes ikke det er rart at en kroniker med ”usynlige” smertesykdommer velger alternativt. Ikke fordi behandlingen nødvendigvis virker bedre, men fordi pasienten ofte i større grad føler seg sett og anerkjent for sine smerter.
”Nyttige idioter”
Både realister eller alternativttroende bruker sarkasme i sin argumentasjon. Jeg savner en større grad av ydmykhet for det vi ikke nødvendigvis forstår. Jeg er ikke sikkert på om det virker brobyggende når professor Kristian Gundersen sier om filmen ”Mannen fra Snåsa”, at: ”Pasientene som Olin følger, har opplagt veldig mye å stri med som ikke er sykdommer”. Underbygger ikke slike utsagn endel pasienters opplevelse ikke å bli trodd? At plagene bare er noe de innbiller seg?
Jeg er heller ikke sikker på at det bringer større forståelse for hverandre, når skeptiker Gunnar Tjomlid uttaler til Aftenposten at det et ”sykdomstegn” at mange tror på Snåsamannen, og at ”det gjør befolkningen litt dummere”.
Utspill som fra Gard Gulbrandsen på nettstedet Nyhetsspeilet, er bare trist lesning: ”Skeptikere og humanister herjer hemningsløst i Nyhetsspeilets kommentarfelt med sin monotone ensidighet. Med sin urokkelige autoritetstro og lavere bevissthet er de nyttige idioter for myndighetene og autoritetene.”
Vi må ikke nødvendigvis forstå logikken i andre menneskers valg. Vi kan likevel bli flinkere til å akseptere at andre tar andre valg enn oss selv, uten at vi nødvendigvis må fordømme eller prøve å endre dem.

Så mange vil dø uten meslingvaksine

Noen foreldre er skeptiske til MMR-vaksine på generelt grunnlag. Andre fordi det hevdes at den kan gi bivirkninger. I endel miljøer støtter man seg også på en rekke konspirasjonsteorier som at det norske helsevesenet er ”kjøpt og betalt” av legemiddelindustrien.

Hva hvis alle takket nei til vaksinen, og lot sykehusene behandle de som får komplikasjoner? Til tross for sykehusbehandling, ville trolig 10-20 norske barn dø hvert år, mens omkring 60 barn ville fått døvhet og hjerneskader.

Endel foreldre sier nei til vaksine, fordi de ønsker å velge det som er ”naturlig” for kroppen, altså å bli syk. De mener at vaksiner er ”unaturlig”, og snakker om at de ikke ønsker å tilføre kroppen ”kjemikalier” som bl.a kvikksølv.
Poenget med en vaksine er at den trigger kroppens eget immunforsvar, ved at det tilføres en liten mengde døde eller svekkede mikroorganismer (virus, bakterier). Ingen norske vaksiner inneholder kvikksølv.

Hva er en naturlige sykdomsforekomst? I naturen er det helt vanlig med sykliske epidemier, som f.eks hare- og musepest. Bestandene stiger til et høyt nivå (eksempelvis lik tettheten av mennesker). Deretter starter en epidemi, forårsaker massedød, og bestanden senkes til et lavt nivå igjen. Matmangel og sult skaper også slike store svingninger.

Og hva med sykdommer som også er naturlige, og som rammet Norge tidligere? I Norge døde 250 000 mennesker av tuberkulose fra 1890 til 1960, før vi fikk antibiotika og BCG- vaksine. Dette var naturlig i et fattig land. Seinere ble Norge mer velstående, og hygienen bedre. Likevel forekom det epidemier. Mellom 1950 og 1954 ble det registrert mer enn 4 000 poliotilfeller i Norge. Av disse døde 500 barn og unge. Det største registrerte utbruddet i Norge fant sted i 1951, med over 2 100 registrerte tilfeller av hjernehinnebetennelse eller lammelser. Det er ingen tvil om at det var poliovaksinen som stoppet polioepidemiene i Norge.

MMR-vaksinen gir ikke autisme

I 1998 presenterte den engelsk legen Andrew Wakefield en studie som hevdet å kunne påvise at MMR-vaksinen ga økt sjanse for autisme. Det førte til at vaksinasjonsraten falt markant. Seinere viste det seg at studien var betalt av en organisasjon som hadde planer om å saksøke vaksineprodusenter. 10 av de 13 forskerne bak rapporten trakk konklusjonene tilbake, og beklaget dypt. Wakefield ble også fratatt legelisensen pga ”uetisk framferd”.

LES MER: Du kan lese mer om mytene om MMR-vaksinen i denne grundige danske artikkelen.

***

* Høsten 2016 kommer boka I MIKKELS LYS, på Pax forlag. Fram til det kan du følge denne bloggen, i ord og bilder av pappa Torgeir W. Skancke. Se også de to Facebook-sidene: torgeir.w.skancke og IMikkelslys, og Instagram: @torgeirwskancke.

Foto: Torgeir W. Skancke.

Blogglistenhits

No Comments