INGENTING TRUMFER…

Let mellom linjene. Der finner du alt.  

Tidspress og effektivitet. Fem baller i lufta samtidig. Joda, det fins mennesker som trives under stress og press. Hva hvis du plutselig en dag snubler i kryssene i avtaleboka. Så blir du liggende der på ryggen og kikke mot himmelen. Hva ser du da?

MOT DØDEN blir alt annet smått. Samfunnets trivialiteter; maur mot en elefant. Problemet er at det er maurene vi omgir oss med. Vi blendes av uvesentligheter.

The secret is:
there is no secret.

INGENTING finnes i egenskap av seg selv. Et paradoks, og likevel er det sant. Stillheten før, og ekkoet etterpå. Ikke å nå målet, men detaljene på halvveien. Det som lytter i stedet for å snakke.
DEN SVENSKE pastoren og forfatteren Thomas Sjödin har mistet to av sine barn av alvorlig sykdom. Han er spaltist i Göteborg-Posten. I sin siste bok, ”Det er mye man ikke må”, skriver han om De dovne dagene:

”Man kan undre seg over hvilke dager som gjør mest nytte for seg. På lang sikt, mener jeg. Om det er de dagene da vi krysser av på gjøre-listene våre i et høyt, jevnt tempo og alt går på skinner. Eller om det er de dovne dagene, da man tilsynelatende ikke får gjort noe vettugt og for det meste bare er trøtt. Jeg gir stemmen min til de siste. De dovne (…)”

INGENTING er altså ikke ingen ting. Men for å la noe nytt slippe til, er det lurt å lage et tomrom, en åpning.
”For hva er det som fyller vår tankeverden på disse kraftløse dagene? Jeg vil hevde at man da stiller ganske alvorlige spørsmål om livet sitt. Om meningen og retningen, sånt man sjelden kommer i nærheten av når alt går på skinner», skriver Thomas Sjödin.

EN GOD venn av meg studerer fenomenet ingenting i filosofisk forstand. Kamilla Lindstrand er pedagog, og skriver en master med tittelen ”Om å se potensialer i ”ingenting”.
”For meg handler Ingenting om å se verdien i det lille, å stille seg åpen for det som kan komme til å skje, å være til stede i øyeblikket, rett og slett være et sansende, tilstedeværende menneske. En streben etter å finne mening og verdi i mellomrommene, i det kjedelige, det langsomme.”
Jeg er takknemlig for at nettopp denne artikkelforfatteren og vennen er kjæresten min.

NOEN AV de beste på å gjøre ingenting, er nettopp barn.

En gang skrev Henrik (10) til Simon Flem Devolds spalte ”På skråss” i Aftenposten. Han syntes det var så dumt at pappaen aldri syntes han gjorde ”fornuftige ting”. Pappaen syntes Henrik kastet bort tiden når han ”bare gikk der ute og dasset.”
Simon svarte med å si at han ofte var enig med Kristoffer Robin. En gang sa Robin til Ole Brumm:
– Jeg liker best å gå ut og gjøre Ingenting.
– Hvordan går du ut og gjør ingenting? spurte Brumm.
– Vel, det er når de voksne roper ”hva skal du, Kristoffer Robin?” og du svarer ”Ingenting”, og så går du ut og gjør det. Det er når man kan gå ut og bare lytte til alt det man ikke kan høre, og ikke ha en bekymring i verden, sa Kristoffer Robin.
– Åh! sa Brumm.

Kilder og inspirasjon:

• Tomas Sjødin: ”Det er mye man ikke må”. Vårt Land forlag, 2015.
• Kamilla Lindstrand: ”Om å se potensialer i ”Ingenting”. Eksamen i vitenskapsteori og filosofi, master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap, Høgskolen i Østfold, 2014.
• Simon Flem Devold:”Gjøre ingenting”. Aftenposten, 07.10.06
• Nils-Aslak Valkeapää: ”Vidderna innom meg”, Tiden, 1987.
• Tao Te Ching, oversatt av Man-Ho Kwok m.fl, Grøndahl Dreyer, 1995.
• https://no.wikipedia.org/wiki/Daodejing