Nærkontakt av tredje grad

Det finnes visse mennesker som er av en annen verden.

DET ER som disse skapningene egentlig hører til langt ute i verdensrommet. Kanskje de en dag var ute og svevde mellom stjernene, da de kom ut av kurs og dalte ned på jorda i stedet.

Et av disse galaktiske vesenene har slått seg ned Rikshospitalet. Ja, hun har til og med fått seg jobb her. Hver dag trekker hun rundt på ei vogn med alskens instrumenter og remedier. Og herfra sprer hun ut sine frø og fantasifigurer til dem som er innlagt. Hun titter blidt inn gjennom dørene til alle de små, og fanger dem inn i sin fortryllende verden.

DET ER mange år siden jeg ble kjent med dette vesenet som jeg nå forteller om. Det vil si, det var Mikkel som ble kjent med henne først. De to tilbragte utallige timer og dager sammen på sykehusrommet. Hver gang hun banket på døra, listet jeg meg stille ut. Dermed kunne det oppstå en hellig time rundt den store og den lille. Det er i alle fall slik jeg forestiller meg at det skjedde.

Stine Camilla. Det er det hun heter. Hun er musikkterapeut, og et av de mest fantastiske mennesker jeg har møtt. Stine Camilla Flydal Blichfeldt Ærø. Ja, det er bare helt spesielle vesener som er smykket med slike navn.

MED JEVNE mellomrom holder Stine Camilla og kollegene hennes konserter på Barne- og ungdomsklinikken. Noen ganger rigger de seg til ved det røde pianoet i tredje etasje. Andre ganger ved flygelet i første. Deretter kommer barn og voksne trillende til tonene, én etter én. Det kan være et underlig syn for den som ikke har vært på dette stedet før.

De innlagte kommer i forskjellige farger og framtoninger, med slanger og stativer, med tikkende medisinpumper, rullestoler og senger på hjul. Mange av barna er uten hår, og mange har voksne sittende tett bak seg. Noen ganger har jeg tenkt at det er fint at de voksne sitter bak rullestolen til barnet sitt, så slipper de små å oppdage tårene som triller nedover de voksnes kinn.

Det pleier å være musikkterapeutene som starter konsertene. Etter hvert slipper de barna til, slik at det oppstår et uforliknelig skramleorkester.

ENHVER SOM ikke har sett en sånn konsert aner ingenting om dette. At opplevelsen er større og mer fantastisk enn noe annet her på jorda. Du finner den verken i Antarktis, Borneos jungel eller i Rocky Mountains, men bare blant en liten skare sjeler i gråsonen mellom liv og død: halvt på jorda, halvt i himmelen.
Av og til tenker jeg at det finnes mysterier som jordboerne ennå ikke har funnet ord for, og som de bare så vidt har begynt å forstå betydningen av. Men slik er det å være menneske – en ganske ny og primitiv art her på Tellus – som bare glimtvis er så heldig å finne den dypere meningen med livet.

FOR ET lykketreff at vi uutviklede vesener av og til får besøk fra de høyere sfærer, fra vesener som virkelig vet å ta vare på de minste: De største.

***

Et profesjonelt team

Musikkterapi til barn og unge tilbys i dag ved seks sykehus i Norge: UNN i Tromsø, St.Olavs Hospital, Haukeland, A-hus, Drammen, OUS Rikshospitalet og Ullevål. De ansatte har mastergrad i musikkterapi, og er spesialisert i arbeid med barn og unge på sykehus. Musikkterapeutene tilbyr evidensbasert behandling, og er en del av avdelingenes tverrfaglige team. Tilbudet gjelder både for grupper, individuell terapi, og musikk i sykehusmiljøet.

Musikkterapi kan bidra til:

• Smertemestring
• Bedret hvile/avspenning/søvn
• Reduksjon av stress- og angstsymptomer
• Regulering av emosjoner
• Bedret pustefunksjon
• Stabilisering av puls og blodtrykk
• Å fremme tilknytning
• Opplevelse av kontroll
• Stimulering av normalutvikling
• Økt fysisk aktivitet
• Å fremme glede og sosialt fellesskap

Kilde: www.oslo-universitetssykehus.no

***

I oktober i fjor ga jeg ut boka ”I MIKKELS LYS – en pappas fortelling”. I denne fortellingen tar jeg mange av de viktige samtalene om livet, døden og alt som er i mellom.  «…blant de aller sterkeste bøkene denne høsten – uansett sjanger”, skrev Aftenposten i sin anmeldelse.

Du kan følge meg på Instagram: @torgeirwskancke og Facebook: torgeir.w.skancke