Slik blir du god å snakke med

Hvorfor er det sånn at vi helst liker å prate om oss selv?

Alle mennesker har et grunnleggende behov; å føle seg sett, forstått og lyttet til. Når opplevde du dette sist?

DET FINNES en hinne som deler mennesker fra hverandre. En slags tynn membran du aldri helt kan trenge gjennom. En sjelden gang skjer det bare helt plutselig; det føles som om to smelter sammen til én. Wow – hva skjedde?

HVILKE FAKTORER var til stede? Og hvordan kan jeg få den samme opplevelsen igjen? Det handler om å være god å snakke med. Vi har i alle det som skal til. Men å være den gode samtalepartneren handler mindre om å snakke, og mer om å lytte.

DU KAN – gjennom bare å være tilstede hos et annet menneske – utgjøre en stor forskjell for den det gjelder. Det kan ta et minutt av tid tid, eller en time. Akkurat lenge nok til å gi den andre følelsen av å være mer verdifull.

Dette kan være gaven du ikke finner i butikken, og men likevel den beste du har gitt.

NOEN AV DE BESTE samtalepartnerne i landet jobber for Kirkens SOS. Den livssynsnøytrale krisetjenesten besvarer 190 000 samtaler hvert år. For noen år siden lagde organisasjonen kurset BLI GOD Å SNAKKE MED.

TEKNIKKENE kan brukes av alle. Samtalen trenger ikke nødvendigvis handle om sorg eller krise. Den kan rett og slett ”åpne opp” møtet mellom dere, slik at samtalen penser over fra tomprat til noe personlig, essensielt og berikende. Et møte du aldri kommer til å glemme.

1. TA DEG TID TIL Å LYTTE:

Vi kan sjelden si til et annet menneske at jeg vet hva du mener, eller jeg vet akkurat hvordan du har det. Innta heller en lyttende og spørrende holdning. En bevisst samtalepartner tør å ”utforske” hva den andre snakker om. Vær tålmodig og snakk lite selv.

2. VIS AT DU LYTTER OG ØNSKER Å FORSTÅ:

Hvor holder du blikket når den andre snakker? På hendene dine, mobilen, eller noe som skjer i bakgrunnen? Opplevelsen av å bli lyttet til, forsterkes hvis den lyttende viser at han eller hun faktisk lytter aktivt, med hele seg. Du kan også forsterke ”fortellerens” følelse av å bli lyttet til, ved å gjenta det du opplever at den andre sier.

3. LA DEN ANDRE FÅ SNAKKE.

Legg merke til følgende: det er vanlige i en samtale mellom to, at den ene ”tar over” i løpet av den andres fortelling, og fortsetter med sin egen versjon. Ikke bruk samtalen til å komme med dine egne historier eller følelser, men gi den som trenger det, tid og rom.

4. GI ANERKJENNELSE OG STØTTE.

Det finnes ofte ingen fasit som kan løse en annens problem. Dette trenger heller ikke være ditt hovedmål som lytter. Det er en terskel for de fleste å åpne seg og dele noe personlig og sårbart. Ros den andre for å ta opp problemet og dele følelsene sine med deg.

Du kan også bidra til å sette mer fokus på følelsene enn selve problemet. Spør gjerne ”Hvordan opplevde du dette?” Dette kan utgjøre en forskjell ved at du hjelper ”den fortellende” til å skille emosjonene sine fra selve hendelsen eller situasjonen. Noe som også blir en del av neste tips:

5. HJELP TIL MED Å RYDDE. Prøv å dele opp og strukturere store problem. I vanskelige situasjoner kan tankene og følelsene oppleves like kaotiske som plaggene i en tørketrommel. Du kan hjelpe den andre med å ta ut ett og ett plagg, og sortere dem i ulike bunker. Klærne blir ikke borte, men blir ordnet slik at vi lettere får oversikt over hva som finnes der.

6. GI HELLER INNSPILL ENN RÅD.

Det er fristende å gi råd basert på egne erfaringer. Husk at ingen situasjon er lik. Livet er faktisk slik at vi må erfare oss gjennom det. I stedet for å peke på hva som fungerte for deg, hjelp heller den andre til å se sin egen situasjon gjennom å stille spørsmål. Husk å være tålmodig. Still spørsmål som kan bidra til at den andre finner løsninger selv.

 Vær også bevisst på å bruke ”åpne spørsmål”. Disse begynner ”hva, hvem, hvorfor eller hvordan”, f.eks: ”hvordan tenker du at…”. Da åpner du for langt mer utdypende svarmuligheter enn ved ”lukkede spørsmål som f.eks: ”Det var vel vanskelig for deg?”. Det siste gir bare mulighet til å svare ja eller nei.

7. LET ETTER LYSPUNKTENE.

Mange mennesker kan ha vanskeligheter med å se lyspunktene i sin egen situasjon. Som ”lytter” kan du pense samtalen inn på noe i den andres liv som faktisk er positivt. Vær mer ”spørrende” enn konkluderende for å få dette til.

 

8. TÅL STILLHET.

I en god samtale er det plass til stillhet. Du trenger ikke fylle den med small talk. Legg heller merke til om det ”god stillhet” eller ”klam” stillhet. I mellomtiden kan du tenke over dette: hvilket spørsmål tror du samtalepartneren din vil likt å få av deg?

9. AVKLAR FORVENTNINGER. Få klarhet i hva den andre venter at du skal gjøre etter samtalen.

Kanskje bølgelengden ”traff” så godt at dere bør treffes igjen? Hvorfor ikke gjøre en mer forpliktende avtale enn at ”vi snakkes!”

10. HOLD PÅ HEMMELIGHETER. Det som skal bli mellom dere, må bli mellom dere. Ikke fall for fristelsen til å ”prate rundt” om det du har fått vite. Skal du i det hele tatt fortelle om noen til andre; gå for FRAMSNAKKING framfor baksnakking.

*

Husk at en god samtale ikke nødvendigvis må komme til en løsning. Det viktigste er at du gir et annet menneske følelsen av å være sett og forstått. Å kjenne seg verdifull for noen er en av de viktigste kvalitetene med det å leve.

Husk også at en god samtale kan være like berikende for den som lytter. Det er ikke bare deg som gir. Det du mottar er tillit og fortrolighet, og ofte et medmenneske som blir oppriktig glad for at nettopp du stilte de gode spørsmålene.

*

De 10 tipsene i denne teksten er hentet fra Kirkens SOS kurs ”God å snakke med”. Kommentarene under hvert punkt er basert på egne erfaringer som journalist i intervjusituasjoner, som privatperson, og som pappa til Mikkel gjennom mange vanskelige år.

LES MER PÅ: Kirkens SOS

* Høsten 2016 kommer boka I MIKKELS LYS, på Pax forlag. Fram til det kan du følge denne bloggen, i ord og bilder av pappa Torgeir W. Skancke. Se også de to Facebook-sidene: torgeir.w.skancke og IMikkelslys, og Instagram: @torgeirwskancke.

Alle foto: Torgeir W. Skancke.