Gi meg en krig
Gi meg en krig
Jeg kaster opp
av mer
høflighet og dannelse
gi meg opprør
et skrikende opphør
av tid og sted og
konsensusfred
Gi meg en krig
mot snork og slumring
gi meg spark og slag
der jeg ligger
og luller i min
fløyels-polstra sarkofag
bank låsen opp
så flisene spruter mot
min sovende
svette kropp
Vekk meg trekk i meg
rist rusk og flass
fra skjortepresser, neglfil, børster porselen og alskens annet drass
Finn fram en philips
barber skallen min snau
og glem ikke min
min ekstraflax og
oljenasjons-honorerte
gullhårræv
Sprett sømmene opp
på min plysjkledde
loasjonsmørte
kontortøffelkropp
gi min pudrede nese bank
med en syrlig stikkende stank
av svovel hjortetakk og chili
hvis det er det
som skal te
for å gjøre meg villig
til å se sannheten
uten tjukke fettsmørte
brilleglass
oppdage det jeg
egentlig er
ikke å unnskylde
at jeg tar den plass
Bare tramp på mitt
fettstenkte hjerte
tapp blodet
med pisk og skalpeller
til skrikende smerte
Kast fra deg dine
vasne rosebuketter
jeg vil kjenne ild fra raketter
gi meg en krig
med drønn
og med krutt
for jeg vil ikke snu meg og se meg tilbake
til dager med
brus flesk og fyrstekake…
Skån meg for lørdager
med klassefesten
marerittet det er
å være gjesten
redd meg, skyt meg
jeg vrir meg i spasmer
gi meg heller innsiktsorgasmer
20 på rad
det kan jeg klare
av dikterier
filosofier
refleksjoner
l y s e n d e ioner
kvantesprang
atomreaksjoner
velte alt
ned opp
finne trådstumpen
nøste veien opp
til den innerste
krystallen
av essens
i min kropp
dét jeg vil lære
holde i neven
det blodlevde liv
det å være!
…og så nå det hele
endelig er over
skal du se en
halvgammal kropp
som slumrer og sover…
med en pust som
har finni dybde og ro
og våkner til en time
der enden er g o d
Gi meg fred
for alt jeg bør
for alt det alle andre
synes det er best
at jeg gjør
hva jeg må tenke
det jeg bør fikse
rekke kjøpe si
og trikse
late som
fasadeløgn
og 100 døgn
med sukkersøte
bekjentskapssmil
la meg heller traske
100 mil for å sitte
i lyset fra et bål
kaste klokka
sleppe per og pål
og nikkedokka!
Gi meg en fred
fred for oppfyllelse
for alt som haster
laster
kast det!
alle planer
om fliser og forniklede
varmtvannskraner
Gi meg fred
for alt som er
flunkende nytt
for alt som er likt
som passer så perfekt inn
i alle andres blikk
for du må prestere kreere
ikke bare før klokka fire
men om morran om kvelden
skal du levere
La meg i fred
for meg sjøl
fjern og isolert
fra storsamfunnets møl
la meg synke ned og hvile
ligge der myk og liten
mens jeg kikker ut på all
den surrealistiske driten
på alt kaos og heslig jag
mens jeg slumrer
og venter på neste dag
Hører dragene fra egen pust
en salig latskap av vin og luft
så himmelsk deilig å sleppe
det evige presset for å yte
heller trekke et stille sukk
og nyte
som om dèt bare kan gjøres
i begrensede mengder?
når vi er født til å
kjenne h e m n i n g s l ø s glede
snu fullstendig
om på det som er
oppe og nede
Fred – mine venner
er ikke det motsatte av krig
Fred er din førstefødte
din tvilling
ditt fødselsmerke
i pannen
Ta den nyt den
Det er du som lager den
ingen annen