De virkelige heltene

Petter Northug i vill fart over streken. Therese Johaug som hopper opp og ned på pallen. Henrik Kristoffersen som jubler i målområdet.

Tribunene, tv-stuene, det norske folk er i kok. Men er dette Norges helter? 

VISST ER DET fantastisk når gullmedaljene hagler inn. Å leve ut drømmen, å lykkes i sine hårete mål. Sportsjournalistene svinger pennen med sine største gloser; om helter, stjerner og tidenes øyeblikk.

Det må være fantastisk å endelig å ha nådd målet, etter tusenvis av treningstimer i løypa og styrkesalen.
Det må være fantastisk å være ung og frisk, og kunne bruke tida si på det man har aller mest lyst til.
Det må være fantastisk å ha sponsorer, støtteapparat, og eget klesmerke. De færreste idrettsutøvere når hele veien til toppen.
Men hva er forskjellen på å dyrke sin egen karriere, og kjempe en kamp i det skjulte som man aldri kan vinne? Hva er forskjellen på å leve i sitt eget stjerneskinn, og å være fullt og helt tilstede for de som trenger det mest?

Dette er mine helter:
DET ALVORLIG syke barnet; med organsvikt, med hjernesvulst, med muskelsykdom med dødelig utgang.
Dét er en av mine helter.

Den psykisk syke, som er så plaget av angst at han eller hun knapt tør å gå i butikken for å handle.
Dét er en av mine helter.

Den eldre kvinnen eller mannen som bor aleine, som aldri ser venner og kjente, som har besøk av hjemmetjenesten tjue minutter om dagen.
Dét er av mine helter.

Den unge mannen eller kvinnen som jobber som frivillig i Kirkens bymisjon, for å være tilstede for rusmisbrukere, hjemløse og prostituerte.
Dét er en av mine helter.

Ensomme mennesker
KVINNEN MED alvorlig grad av multippel sklerose, som lever i en daglig kamp med sykdommen. Som ikke har noe ”lys i tunnelen” å se fram til.
Dét er en av mine helter.

Den eldre mannen eller kvinnen som ser sin livspartner forsvinne i demens, og som bruker hele døgnet på å pleie ham eller henne.
Dét er en av mine helter.

Den frivillige, unge innvandrermannen som bruker fritida si på å besøke ensomme mennesker gjennom å være Røde Kors´ besøksvenn.
Dét er en av mine helter.

Smilene og kjærligheten
MAMMAEN FRA Syria med tre barn, som sitter i en flyktningleir eller asylmottak et sted i Europa. Som har mistet det fjerde barnet sitt da en granat traff huset. Som drømmer om en trygg framtid for barna sine.
Dét er en av mine helter.

Jenta som ble voldtatt av en full mann på fest. Som måtte svare på inngående spørsmål om sitt seksualliv i retten, som tapte saken i retten pga ”bevisets stilling”. Og som ikke kan forsvare seg mot ryktene som går.
Dét er en av mine helter.

Den unge jenta eller gutten som har reist til et utviklingsland for å jobbe på et barnehjem for foreldreløse. Som ser fattigdommen og slummen på nært hold. Som ser smilene og kjærligheten i barns øyne.
Dét er en av mine helter.

Hva er felles for alle disse? Jo, de er usynlige. De blir ofte kalt hverdagshelter. Som noe annenrangs, kjedelig, som stjerner uten glans.
Det er motsatt: Dette er de virkelige heltene, de største, de som skinner i et lys som er større enn seg selv.

*

HØSTEN 2016 kommer boka I MIKKELS LYS, på Pax forlag. Fram til det kan du følge denne bloggen, i ord og bilder av pappa Torgeir W. Skancke. Se også de to Facebook-sidene: torgeir.w.skancke og IMikkelslys, og Instagram: @torgeirwskancke.

Illustrasjonsfoto: Torgeir W. Skancke.

Kilder:
Han kan bli Norges nye slalåm-helt, Aftenposten 22.02.2014.
Ny idrett – nye helter, forskning.no, 21.2 2011.
Vi trenger nye helter, Dagbladet, 03.02.2004.
Idrettsstjerner er ikke helter! Aftenposten, 14.01.2016.
Røde kors´ besøkstjeneste.
Kirkens bymisjon.
Wikipedia om multippel sklerose.
Wikipedia om uttrykket ”helt”.