Elefanten i gutterommet

Hvorfor tør ikke vi menn snakke om voldtekt?

SJOKKET: Opp gjennom åra har tre venninner fortalt meg at de er blitt voldtatt eller utsatt for overgrep. To av dem ble voldtatt da de var 11 år.  Den tredje var 12. Smak på det kamerater.

Fy faen.

Jeg banner av frustrasjon overfor de som voldtar. Jeg banner fordi én av 10 norske jenter og kvinner er blitt voldtatt. Ni av ti anmeldte ikke voldtekten, og én av tre fortalte aldri noen om den. I to av tre tilfeller kjenner offeret overgriperen fra før.

Når så du sist en mann engasjere seg mot voldtekt og seksuelle krenkelser? Joda, det finnes hederlige unntak, som journalistene Kjetil Østli, Gunnar Ringheim, og sosiologen Preben Z. Møller. Intellektuelle og samfunnskritiske røster viker sjelden unna. Problemet er at mannen i gata – du og jeg – stort sett forholder oss tause. Hvorfor?

Noen menn går alltid i forsvar. Når diskusjonen kommer, sutrer de over hvor synd det er på oss menn i det store og hele. Som en av de få mannfolkene som ytret seg da Aftenposten trykket en serie om voldtekt våren 2015: Det er en skummel tankegang å skulle lempe voldtektsbyrden over på menn.”

Hørt sånt sludder?

Å bryte grensegjerdene
Voldtektsdebatten kommer og går. Det blir spesielt heftig i perioder med mange overfallsvoldtekter. Et typisk trekk, er at engasjementet varierer med gruppetilhørighet. Når diskusjonen handler om generell mannskultur, er feministmiljøene aktive, mens menn flest viser få tegn til engasjement.

Når debatten derimot dreier seg om overgrep begått av innvandrere, våkner mer mannsdominerte grupperinger til liv. Da sitter ofte feministiske miljøer tause, fordi de ikke ønsker å knytte voldtekt til kultur.

Kan vi klare å se over grensegjerder og gruppestandpunkter? Vi må tørre å snakke om de slibrige tilnærmelsene og klåingen som svært mange jenter opplever fra fulle, norske menn i helgene. På samme måte vi tørre å snakke overgrep begått av ikke-etniske nordmenn.  Det er ingen tvil om at seksuelle krenkelser er svært utbredt i en del land, som f.eks Egypt. Vi kan ikke la være å snakke om menneskeverd i frykt for å tråkke på noens tær.

Denne debatten handler ikke bare om voldtekt. Den handler om mangel på respekt for et annet menneske. Det kan være å grafse eller presse. Om utnytte maktforhold. Om gruppekulturer eller ruspåvirkning. Vi forestiller oss ofte voldtektsmannen som et monster i et mørkt smug. Det er langt oftere snakk om en bekjent eller en kamerat. En du trodde du kunne stole på.

En moderne maskulinitet
Jeg ønsker meg flere modige menn. Menn som er stolte av å være menn, men som samtidig evner å se nyansene i begrepet maskulinitet. Som vet at det å være selvsikker og trygg ikke trenger å være det motsatt av empatisk og lyttende. Tvert i mot.

Vi trenger menn som tør ta de vanskelige samtalene. Ikke bare om sport, hytteprosjekter eller utenrikspolitikk. Som kan stå rakrygget i en samtale om sorg, tap og psykiatri, uten å måtte gjemme seg bak sin bedre halvdel. Er det maskulint å måtte stå og sparke i grusen når livets viktigste øyeblikk treffer deg?

Mest av alt trenger vi fedre som tør snakke med sønnene sine om seksualitet. Om lyst og om likeverd, og det å lytte til hva den andre parten vil. Visst finnes det mange gode råd på området!

Vårt ansvar
Endel av de mannlige skribentene som ytrer seg, eller som kommenterer andres innlegg, er kritiske til at det er vårt – mannens ansvar. Kjære kompiser: det er faktisk vårt ansvar. Ingen av oss har rett til å krenke et annet menneskes integritet. Det er vår fordømte plikt til å øve fingerspissfølelse. Hvis du er i tvil om jenta vil det samme som deg; spør henne. Vil du være en overgriper, eller vil du være en kjernekar?

Da voldtekten var utført, sa overgriperen til den ene av mine venninner.

”Det var din skyld”. Jenta var 11 år. Han var over 10 år eldre enn henne.

I dag er denne jenta voksen. Hun turte aldri å fortelle om opplevelsen til noen. Denne jenta jeg er så glad i, fordi hun er kjæresten min.

Skyldfølelsen. Ja, det er nettopp den som setter så mange ofre i lenker resten av livet. Vi som er rundt må bidra til at byrden føles lettere å bære. Hvis det å snakke høyt om voldtekt er feminisme. Ja, da er jeg også en feminist.

*

BOK: I september 2016 kommer boka I MIKKELS LYS, på Pax forlag. Der tar jeg mange av de vanskelige samtalene. Fram til det kan du følge denne bloggen, i ord og bilder av pappa Torgeir W. Skancke. Se også de to Facebook-sidene: torgeir.w.skancke og IMikkelslys, og Instagram: @torgeirwskancke.

Fakta om voldtekt:

  • 9,4 prosent av alle norske kvinner er blitt voldtatt.
  • De fleste kjenner overgriper fra før; han er en venn, kjæreste eller kollega.
  • 50 prosent av ofrene var under 20 år, 14 prosent var barn.
  • Ni av ti anmelder ikke overgrepet.
  • Nær 40 prosent av de anmeldte voldtektene kan relateres til fest.
  • Hver tredje jente/ kvinne forteller aldri noen om voldtekten.
  • Kun én av ti anmeldelser fører til fellende dom.
  • Voldtekt kan være en ”katastrofeopplevelse”, som gir noen av de sterkeste etterreaksjonene vi kjenner innen traumeområdet.
  • 40 til 60 prosent av de rammede utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Personlige historier:
Aftenposten, 24.04.2015: ”Den første gangen jeg ble voldtatt, anmeldte jeg. Den andre lot jeg være – på grunn av den første.”
Aftenposten, 06.10.2015: ”Tyveriet: Beskrivelse av en voldtekt”
Aftenposten, 10.05.2015: ”Usynlig (14) ble voldtatt som åtteåring: Se meg, klem meg og redd meg”
Aftenposten, 18.03.2016: ”Nei, jeg er ikke rasist selv om jeg ber deg slutte å ta på puppene mine”
kk.no: ”Cecilie (25) ble voldtatt av flere menn: – Jeg la skylden på meg selv.”

Bøker:
Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse, Cappelen Damm 2012: ”Bak lukkede dører”
Preben Z. Møller, Dreyer 2013: ”Kampen om voldtekt – ekte voldtektsmenn og hvem som helst”

Fakta og diskusjon:
Reddbarna.no, 15.12.2015: ”Den som er med på leken…”
Saksynt.no, Gunnar Tjomlid, 23.01.16: ”Den unorske voldtekten”

NRK Verdibørsen, 27.02.16: ”Feminist loves islamist”.
Aftenposten, 24.04.2015: ” 8 myter om voldtekt”
Aftenposten, 29.04.2015: ”Atle Dyregrov: Kvinnene voldtas først av overgriperen og deretter av systemet”
Aftenposten, 27.04.2015: ”1 av 10 kvinner er blitt voldtatt: – Dette gjelder veldig mange norske menn”
Morgenbladet, 05.02.2016: ”Døm selv.”
Aftenposten, 31.05.2015: ”Politiet bruker sjelden sine egne voldtektseksperter”
Aftenposten, 27.05.2015: ”Vi må oppdra våre menn. Hold fast ved sexkjøpsloven, Norge!”
Aftenposten, 14.05.2015: ”Derfor tok tvillingene voldtektsdebatten i Aftenposten”
Aftenposten, 15.05.2015: ”Christine Bangum svarer tvillingbror Johannes: Du tar feil!”
Nrk.no, 26.04.2013: ”Preben Z. Møller om voldtekt: – Tragisk at vi ikke har kommet noe videre siden 2007”
Aftenposten, 29.04.2015: ”Tror dere virkelig at menn er en samtale unna å voldta noen?”
Side2.no, 08.03.2016: ”- Kutt ut å plage damer, og kutt ut alkohol hvis du ikke klarer å oppføre deg”
Kripos.no, 18.11.2013: ”Kjernekar – holdningskampanje mot festrelaterte voldtekter”
Stavanger Aftenblad (Kvinnegruppa Ottar), 20.01.2016: ”Slutt å klå!”
Feminist Paula Dahlbergs blogg
Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 24, 15.12.2005:  ”Seksuelle overgrep mot kvinner – skademønster og relasjon mellom offer og overgriper”

Blogglistenhits

23 Comments

  • Frode Glomnes 4. april 2016 (21:01)

    Viktig innlegg! Nå vanker jeg heldigvis ikke i samme guttegjeng som herr Skanche, gjengen som ikke greier å snakke om annet enn hytte og fotball, så jeg skal hoppe over de ekstremt stigmatiserende fremstillingene av menn og gå til sakens kjerne:
    Ungdoms forståelse av egen seksualitet og integritet.

    Jeg husker selv hvor krenket, eller i det minste skuffa jeg ble da jeg overhørte seksualundervisningen jentene fikk på skolen: «Lær å si NEI», «Slå ring om deg selv» osv. Jeg fikk en følelse av å være et digert hår i suppa, en inntrenger jentene måtte passe seg for, at gjensidige følelser var noe som hørte fantasien til.
    Vi guttene fikk mer eller mindre bare «hold deg på matta»-beskjed. Hvorfor ble ikke guttenes seksualitet tatt på alvor? Hvorfor var det ingen som presiserte viktigheten av å selv bestemme når og hvordan dette skulle gå for seg? En klok redegjørelse for hvordan egen integritet speiles i hvordan en behandler andres?
    «Forsøk å kneble villdyret i deg». Hva slags beskjed er dette?!
    Det å oppdra unge gutter til å tro de er genetisk feilprogramerte individer, skruppeløse kakemelere som bare venter på et passende offer, er jo intet mindre enn et overgrep i seg selv. En krenker ridderen i dem.
    Unge gutter er det edleste en kan finne, med mindre de oppdras til å tro de er noen svin. Og det er det mange som oppdras til å tro. Så lenge dette er selvbildet er forbrytelsen allerede forklart og forsvart.

    • Torgeir Skancke
      Torgeir Skancke 5. april 2016 (12:15)

      Hei.

      Takk for kommentar fra deg. Det er interessant å høre ungdomsopplevelsene og refleksjonene til en annen mann. Vi har nok ikke helt de samme opplevelsene, og er derfor heller ikke helt enige. Det viktige i det du sier, er at fokuset på mannens seksualitet kunne vært bedre. Både forståelsen av den og verdisettingen av den. Og her er vi helt enige. Som du sier, så er det ikke riktig å oppdra gutter til å tro at de er genetisk feilprogrammerte individer. Det var heller ikke min tanke eller agenda. Jeg tror imidlertid at endel gutter – flere enn de som faktisk begår overgrep – har endel å tjene på å bli bedre på empati og innlevelse i andres situasjon. I praksis at sex er best mellom to når BEGGE har lyst. Det er dessverre sånn at endel gutter og menn tar noen «short cuts» for å «komme i mål».

      Det er ingen tvil om at både menn og kvinners seksualitet delvis er forskjellige. Og at begge kjønn kunne hatt godt av å sette seg mer inn i det andres kjønnets seksualitet. Derfor må vi bli flinkere til å snakke om det. Både offentlig og privat, uten at agendaen alltid skal være at vi går i forsvar for oss selv. Hovedintensjonen må være å forstå den andre bedre.

      Grunnen til at jeg i dette innlegget gikk ut med en klar oppfordring til menn, er ikke at menns seksualitet er dårligere eller mer primitiv enn kvinners. Men fordi det faktisk er menn som begår de langt fleste overgrepene. Overgrep som kan ødelegge et helt liv. Jeg ønsker meg en mannskultur som er bedre på å ta de vanskelige samtalene. Som tør å reflektere over egen seksualitet, som inneholder mer empati og innlevelse, og som bruker mindre fleip og vitsing når det gjelder sex. En trygg og selvsikker mann som OGSÅ tør å snakke åpent om vanskelige temaer, vil framstå mer forutsigbar for kvinner; en man kan stole på. En slik mann vil heller ikke være mindre seksuelt attraktivt, tror jeg. Tvert i mot. Vinn-vinn for begge, med andre ord.

      Vennlig hilsen
      Torgeir

      • Olav 8. august 2016 (04:45)

        Tenker på hvordan vi kan få en mannskultur som bedre tar de vanskelige samtalene og som viser mykhet. Det er ikke uvanlig (?) å høre «Ta det som en mann», «Ta deg sammen» eller «Du som er så sterk må kunne klare å …». Det er ikke alltid det ligger så mye bak, oftest ikke og man mene sjelden noe negativt med det, men konsekvensene er det samme, at menn ikke får samme aksept for sine følelser og at problemer ikke blir tatt alvorlig. Dette er en selvforsterkende effekt ved at omgivelsene ikke annerkjenner reelle og alvorlige utfordringer fordi vi ikke er klar over det er der, og dermed må man bryte barrierer – resultatet er man holder altfor mye inni seg.

        Heldigvis er dette i ferd med å snu og vi får nå mer åpenhet enn noen gang før. Flere menn deltar og skriver om det de har opplevd og mye er gjort, tror jeg, ved å løfte frem de som deler opplevelser – enten det er på TV, kronikker eller andre arenaer.

    • Øyvind 7. august 2016 (16:07)

      «Nå vanker jeg heldigvis ikke i samme guttegjeng som herr Skanche, gjengen som ikke greier å snakke om annet enn hytte og fotball, så jeg skal hoppe over de ekstremt stigmatiserende fremstillingene av menn og gå til sakens kjerne:
      Ungdoms forståelse av egen seksualitet og integritet.»

      Lurer oppriktig på hvorfor du opplever det som «ekstremt stigmatiserende» at noen påpeker at menn er for dårlige til å diskutere og engasjere seg i overgrep. Vi er det, det er et faktum. Vi har som «gruppe» dårlige holdninger, det er også et faktum. Kan uten problem vise deg ganske mange kilder på dette om du vil. Du kan ikke basere deg på omgangskrets og anekdoter når du gjør deg opp meninger om dette, du må se på statistikk og helhet.

      Blir du krenket og såret over å høre det, får det bli din sak. Innlegget ditt låter litt som et «#notallmenn»-innlegg, som om du av en eller annen grunn har behov for å presisere at de fleste menn er snille mer enn å ta tak i sakens kjerne.

      Hvis seksualundervisningen inkluderte overgrep er jo det kjempebra. Kunne vært mer kjønnsnøytralt og selvfølgelig inneholdt noen setninger om at «nei betyr nei» gjelder begge veier, men at de bryr seg om å ta med overgrep er supert i seg selv.

  • Synnøve 7. august 2016 (17:34)

    Veldig godt innlegg. Takk!

  • Olav 7. august 2016 (19:07)

    Du skriver «Når så du sist en mann engasjere seg mot voldtekt og seksuelle krenkelser?», det skjer hele tiden. Det er bare å ta en titt på kommentarfeltene og lese hva menn skriver om voldtekt. Du er en av mange menn som skriver og blogger. Det du lurer på er hvorfor ikke folk flest engasjerer seg?

    Flere kvinner enn menn er voldelige mot barn, og like mange menn som kvinner sier de er utsatt for fysisk vold i forhold. Her kunne vi skrevet om hva som er galt med kvinner, hvorfor ikke kvinner reiser seg og hvorfor det ene og andre.

    «Noen menn går alltid i forsvar. Når diskusjonen kommer, sutrer de over hvor synd det er på oss menn i det store og hele. Som en av de få mannfolkene som ytret seg da Aftenposten trykket en serie om voldtekt våren 2015: ”Det er en skummel tankegang å skulle lempe voldtektsbyrden over på menn.”

    Hørt sånt sludder?»

    Det er ikke sludder. Vold mot menn og voldtekt av menn blir ikke tatt alvorlig og knapt sett på på som et problem, noe av det skyldes det du skrev. Om jeg som mann hadde blitt voldtatt (noe jeg ikke har opplevd) ville jeg holdt det enda mer inni meg. Har du lest kommentarfeltet til saker hvor menn forteller om å bli misbrukt av kvinner? Så heldig du var! Hvorfor nøt du det ikke? Det er da ingenting å klage på?

    Dersom man skal gjøre en forandring i dag må det være å løfte de som knapt får plass og oppmerksomhet?

  • Kristin Haugen Granli 7. august 2016 (20:01)

    Et viktig innlegg.

    Men allerede nedenfor kommer det kritiske kommentarer fra menn som ikke klarer å se det store bildet. «Menn blir voldtatt også.» Ja, men statistikk (med selvfølgelig mørketall) tyder på at det er kvinner som blir voldtatt (som også tyder på at mørketallene er langt større for denne gruppen også). Barn, derimot, både gutter og jenter, blir utnyttet og voldtatt, uansett kjønn. Hvorfor nevner du ikke dette, Herr Olav?

    Jeg leser mye om disse tingene, særlig etter frifinnelsen av de tre voksne mennene for noen dager siden, hvordan den unge kvinnen blir problematisert i hytt og pine. Det er så utrolig provoserende. Vi må ta dette på alvor. Dette er snakk om at norske mannfolk ikke klarer å forstå hva voldtekt er! Som ikke vet hva samtykke betyr! Det er mulig det er snakk om seksualitet som kan være knyttet til seksuelle fantasier, men det er ikke greit, ALDRI, noensinne, å forgripe seg på et annet menneske mot deres vilje, samme om det er kvinne eller mann, gutt eller jente, baby eller spedbarn. Det er aldri offerets feil.

    Hvorfor problematisere det? Gutter i dette samfunnet må få langt bedre seksualundervisning, på ungdomsskolen skulle vi kun lære å sette på en kondom på en banan for å slippe kjønnssykdom eller graviditet. Det er nok mye skam knyttet til seksualitet, men når disse mennene, som en gang var unge gutter, skal teste disse grensene og eksperimentere, ender det opp med å bli straffbart. Hvorfor skjer dette?

    For å gå tilbake til Hemsedalssaken, så er dette et tegn på at vårt samfunn blør og rettssystemet er med på å beskytte de som forgriper seg på både kvinner og barn. Det er mennene som slipper unna all skyld og legger alt ansvaret på offeret. Samme om jeg hadde vært full eller dopa, jeg hadde aldri villet bli gjengvoldtatt av tre menn. Jeg kan spørre mine brødre hva de tenker om dette, eller min far eller min kjæreste, og for dem vil dette være helt sinnssykt, at noen kan tenke sånn i det hele tatt. Ja, jeg vil nok tro at mange, både menn og kvinner, har noen seksuelle fantasier, og ja, det er nok for noen vanskelig å leve ut disse. Seksualitet er viktig og bør tas alvorlig, men man skal aldri gjemme seg bak ansvaret sitt og overtrede andre menneskers kropp og integritet. Samtykket samleie og voldtekt er to helt forskjellige ting. Den andre parten må også være istand til å si ja eller nei. Rett og galt. Det er trist at dette ikke er like innlysende for enkelte mennesker.

    Nei, man skal ikke få unge gutter til å skamme seg over at de har seksuelle lyster. Mulig det er på dette punktet at samfunnet vårt har skjært seg så kraftig som det har. Men det norske rettssystemet må endres for å kunne beskytte ofrene. Hemsedalssaken viser dette veldig tydelig. Jeg leste kommentarer fra forsvarerne til de tre mennene, og de mente at de hadde frifunnet uskyldige mennesker. Lekdommerne var to kvinner og menn som mente de var uskyldige. Kanskje kvinners holdninger på endres også? At kvinners viktimologi er det mest avgjørende, at de er skyld i sin egen voldtekt! Skal man si dette om små barn og da? Lille Liv eller lille Hans visste ikke hvordan de skulle si nei, så de samtykket til at du skulle forgripe deg på dem? Det er sånn mennesker tenker i det norske samfunnet, implisitt og indirekte, men det er så mye hykleri og motsetninger at ingen kan føle seg trygge på at rettssystemet vil beskytte de svake.

    Mange norske menn nekter å gå inn i seg selv og innse hvilken rolle de spiller i alt dette. Jeg stoler ikke på at norske menn er i stand til å ta ansvaret for det som skjer. Menn kan enten være med på å beskytte kvinner og barn, eller de kan være med på å lage et mørkt og dystert samfunn der mennene er ofrene som ikke får levd ut sine seksuelle lyster og må ty til å legge ansvaret på kvinnen som sa helt klart nei. For mange menn har null respekt for kvinner. Det er helt klart mange menn som hater kvinners endrede roller i samfunnet. Kvinner blir stadig sterkere og kommer i flere maktposisjoner.

    Menn takler ikke likestillingen, de er ikke menn nok til å takle det.

    Takk for meg.

    • Olav 8. august 2016 (03:46)

      Jeg skrev innlegget fordi ensidig fremstilling er utrolig skadelig, det gjør oss blinde og det bidrar ikke til å løse problemene – ikke for å vise alle sidene eller vise all statistikk. Det sies at menn slår kvinner når like mange kvinner slår menn. Kanskje vi heller skal fokusere på vold i relasjoner uten å koble det til kjønn. Dette former holdninger i samfunnet og rettsvesenets syn, på samme måte som det også er formet når man spør om hva kvinnen hadde på seg. Ut fra kommentarene virker det som det var helt nødvendig å skrive innlegget.

      Nå tenker jeg mest på hva som hadde skjedd dersom tre kvinner hadde dopet ned og misbrukt en mann og blitt frikjent. Sannsynligvis ingenting, eller svært lite.

  • mette 7. august 2016 (20:23)

    Voldtekt er ikke en kvinnesak, det er et mannsproblem.
    Og utbredt

    • Olav 8. august 2016 (03:59)

      Nei det er det ikke. De som reagerer sterkest i kommentarfelt er oftest menn og det er ikke trygt for menn å bevege seg rundt dersom man vet de har voldtatt noen. Men det blir presentert som om menn generelt ikke har et problem med voldtekt.

  • jeanett 7. august 2016 (22:16)

    Tusen takk – din mannsstemme var godt å høre i all sytinga om hvor synd det er på menn når kvinner forgripes på.

    • Olav 8. august 2016 (04:02)

      Siden du reagerte slik så var det riktig av meg å skrive det. Dersom fokuset hadde vært på rettssikkerhet generelt, bevisbyrde, fordommer osv hadde jeg ikke skrevet noe, gitt en «like» og ikke så mye mer, men ettersom det er mange skadelige holdninger engasjerte jeg meg litt mer.

  • Aino lundberg 7. august 2016 (22:32)

    Takk for et godt og reflektert innlegg!

  • Ragna 8. august 2016 (09:05)

    Olav: det hadde vært lettere å ta inn det du sier om du hadde startet med å vise respekt og ydmykhet overfor det overveldende flertallet av kvinner og barn som lever med livslange skader etter menns overgrep. Å erkjenne at det er stygge tall og et problem som samfunnet må ta tak i. Du har rett i at det er kjempeviktig å se på hva slags input gutter får i oppveksten,- på skole osv med tanke på eget kjønn og seksualitet. Og det er viktig å ta med at også gutter og menn voldtas,- å snakke om det ,- så kanskje blir terskelen mindre for gutter/menn å melde fra om vold og voldtekt ,- men det er ikke dermed sagt at det er «lettere » for kvinner – å melde fra, slik det lett kan forstås ut fra det du skriver.
    Du ser nok ikke at du selv bidrar til skadelige holdninger ved i din tekst å neglisjere det store flertallet kvinner og jenter som blir utsatt for overgrep.

    • Olav 15. august 2016 (12:22)

      Takk for tilbakemelding – hva mener du var feil med det jeg skrev? Jeg reagerer også på en del av kommentarene jeg fikk (ikke fra deg).

      Det hadde vært lettere å se på dette som noe konstruktivt dersom det innimellom ble nevnt at menn utsettes for det samme. All fokus er mot kvinner og det kvinner opplever, selv i kjønnsnøytrale saker. Da er det også lett å tenke det er politikk – og ikke vold – som er motivasjonen.

  • Mario 8. august 2016 (11:01)

    «Endel av de mannlige skribentene som ytrer seg, eller som kommenterer andres innlegg, er kritiske til at det er vårt – mannens ansvar. Kjære kompiser: det er faktisk vårt ansvar.»

    Hvorfor det? Hvorfor skal det være mitt ansvar når en som gjør noe galt har samme kjønnsorganer som meg? Bare fordi andre menn og jeg har det samme mellom beina, så ser jeg ikke hvorfor jeg av den grunn skal bli påtvunget ansvaret for at de oppfører seg pent.

    Er det også mitt ansvar når mannlige terrorister begår massemord? Er det også mitt ansvar når guttegjenger skader små dyr? Er det også mitt ansvar rike menn gjør seg selv rikere ved å ta fra de fattige? Hvor går grensa for «siden dere begge har penis må du steppe inn som stedfortreder for ansvaret for ugjerningene begått av andre penis-innehavere som i utgangspunktet har null å gjøre med deg»?

    Dessuten, hva er det liksom meninga jeg skal gjøre? Gå rundt og si til alle menn jeg møter «øy… ikke gidd å voldta, da»? Hva skal jeg, som tydeligvis har ansvaret for at et mindretall av mannsbefolkninga er ondsinna monstre, gjøre med saken? Tror du virkelig at å bare skrive en sak på nettet har noen som helst effekt? Tror du en «åpen debatt» plutselig stopper disse menneskene fra å voldta? Hva ser du for deg liksom, at en person går rundt med planer om å voldta, og så plutselig ser de innlegget fra «sterke streker» og tenker «oi shit, er det meninga at man IKKE skal voldta? Søren, da har jeg jo gjort feil fra starten av! Nå må jeg gå å si unnskyld til alle de jeg har voldtatt!»?

    Kanskje det hadde vært en mulighet å faktisk tenke over hva du skriver, og revurdere hvor urealistiske krav du setter, istedetfor å skrive om forventinger som ikke har noen rot i virkeligheten, men heller bare er en sukkersøt ønskedrøm og et forsøk på gi deg sjøl en ego boost over hvordan du er alle kvinners største forkjemper når du egentlig ikke utgjør stort mer enn å preke til koret.

    P.S.
    Blir litt dumt å si at «ni av ti anmeldte ikke voldtekten». Hvis voldtekter blir holdt hemmelig, hvor i huleste har du fått den statistikken fra? Hele greia med mørketall er at vi vet ikke hvor store de er, nettopp fordi mørketall av natur er informasjon vi IKKE HAR.

  • Torgeir Skancke
    Torgeir Skancke 8. august 2016 (15:37)

    Hei, alle debattanter. Takk for innspill! Beklager at jeg ikke har deltatt i særlig grad. Jeg er er mye opptatt med det kommende bokprosjektet mitt, «I Mikkels lys», som kommer i oktober. Akkurat nå er det språkvask av manuskriptet.

    Meningene i denne debatten er sterke og forskjellige. Jeg står fullt og helt for det jeg har skrevet. Voldtekt og overgrep – i hovedsak mot kvinner – er et stort samfunnsproblem, og kan være et stort traume mot den som utsettes for det. Jeg mener at vi menn fremdeles har mye «å gå på» i forhold til å engasjere oss aktivt mot voldtekt og overgrep. Eksempelvis være med på å skape en mannskultur der dette ikke er akseptabelt. Og da snakker jeg ikke bare om overfallsvoldtekter, som det er lett å ta avstand fra.

    Det er helt greit å være uenig med meg i det jeg skriver, men jeg kommer ikke til å gå inn i alle detaljer av denne debatten.

    Og ja, jeg mener det jeg skrev om at en god del menn ikke later til å ta omfanget av problemet inn over seg, men opptrer «sutrete» fordi vi blir ansvarliggjort som gruppe. Jeg mener det jeg skrev om at det i stor grad er vårt – ditt og mitt ansvar som menn – å være bevisste på at verken vi eller våre kamerater begår overgrep. FORDI det ikke bare er en liten promille «monstre» som voldtar, men ganske mange «vanlige» menn.

    Rent konkret om kildebruk, til deg, Mario, som skriver: «Blir litt dumt å si at «ni av ti anmeldte ikke voldtekten». Hvis voldtekter blir holdt hemmelig, hvor i huleste har du fått den statistikken fra? Hele greia med mørketall er at vi vet ikke hvor store de er, nettopp fordi mørketall av natur er informasjon vi IKKE HAR.»

    Vel, sjekk gjerne kildelisten min, som står oppført under blogginnlegget. Der finner du bl.a en artikkel i Aftenposten fra 27.04.15, om regjeringens store voldsundersøkelse. God lesning.

    • Olav 15. august 2016 (12:09)

      Ensidig fremstilling er utrolig skadelig. Det løser ikke grunnleggende holdningsproblemet om vi feilaktig tror det skyldes at gutter har dårlig oppdragelse eller fra naturens siden har vansker med å kontrollere seg.

      Det gjør det enda vanskeligere for menn å stå frem, det hindrer oss i å slå ned på all vold uavhengig av hvem som gjør det og det bidrar til en enda mer polarisert debatt.

      Jeg synes det er svært ufint og uklokt å omtale det som sutrete. Man har et ansvar for å løfte frem skjulte problemstillinger og de svakeste, og det kan være noen helt andre enn hva man først trodde. Det er helt rett å reagere når man holder grupper ansvarlige for kjønnsnøytrale problemer, for per i dag har jeg ikke sett en eneste kampanje som tar opp vold og voldtekt av menn, og jeg tror heller ingen tør ta i det.

      Da er det helt riktig å være «sutrete»

      • Torgeir Skancke
        Torgeir Skancke 15. august 2016 (13:19)

        Hei igjen, Olav, og takk for engasjerte innlegg.

        Jeg er helt enig med deg i det du nevner med menn som opplever voldtekt og overgrep. Dette kunne jeg med fordel ha nevnt i innlegget mitt. Dette er ikke for å bagatellisere virkningen over for gutter og menn.

        Når det gjelder det du kaller ensidig fokus, så kan det godt være at det er riktig. Jeg viser liten eller ingen forståelse for menn som voldtar. Og jeg opplever ikke at menn engasjerer seg spesielt konstruktivt FOR de som blir utsatt for voldtekt og overgrep, enten det er kvinner eller menn som er ofrene. Jeg kunne sikkert ha brukt andre ord enn «sutrete», men opplever samtidig at det dessverre er holdningen hos endel menn i voldtektsdebatten. «Det er langt fra «vårt» ansvar, det er noen ensomme «monstre» der ute», det er kvinnene som legger opp til det», osv osv. For endel av de mest umodne kommentarene, så tenker jeg at, jo – dette er sutrete. Fordi disse guttene/ mennene IKKE viser innlevelse for dem som faktisk er utsatt for voldtekt og overgrep. Jeg savner altså flere menn med EMPATI – som er villige til å stå opp for jenter generelt, og jenter som er utsatt for seksuelle overgrep spesielt. Ikke bare ofre for overfallsvoldtekter, men for de langt vanligere festvoldtektene, der gutta ofte går fri. I disse sakene er det ikke måte på bortforklaringer. Jeg kjenner selv til en rettssak i tidligere i år, der fire gutter utsatte ei jente for gruppevoldtekt. Dette ble de ikke dømt for, fordi aktoratet visste at det var vanskelig å bevise. De ble kun dømt for viderespredning av overgrepsmateriale. (Joda, de filmet og la ut på nett.) Når man kjenner denne og andre saker, er det utrolig hva endel gutter og menn slipper unna med. Jeg savner at flere menn tør å stå opp, være tydelige på at det går at å behandle kvinner (og andre menn) med respekt. Kort sagt være en KJERNEKAR.

  • Lena Ronge 8. august 2016 (20:18)

    Savnet av tydelige, mannlige, sterke stemmer rundt emnet er stort i samfunnsdebatten. Den har lett for å endre fokus etter tredje person i kommentarfeltet. Uten å tørre å bruke noen generaliseringer, uten å tørre å tråkke noen på tærne, riste litt i dem, provosere litt kanskje, kommer vi aldri videre.
    Så:
    Takk for viktig innlegg om voldtekt og overgrep, Torgeir. Du er en tøffing!

  • Heidi 15. august 2016 (01:09)

    Jeg likte alt helt frem til siste setning:

    «Hvis det å snakke høyt om voldtekt er feminisme. Ja, da er jeg også en feminist.»

    Her virker det som om du må «unnskylde» det å kalle deg feminist. Var du ikke feminist fra før? Er du ikke for likestilling?

    Jeg spør av nysgjerrighet, ikke meningen å virke anklagende. Men vil gjerne ha utdyping av dette siste.

    • Torgeir Skancke
      Torgeir Skancke 15. august 2016 (08:59)

      Takk for utfordring fra deg.

      Dette er interessant. Begrepet feminisme har siden 70-tallet vært nokså klart definert, i lys av de gruppene som har brukt det som sin merkelapp. Disse gruppene – sosialfeministene har i så stor grad tatt eierskap til begrepet at «vi andre» – inkludert menn, kan ha vanskelig for å føle at de passer inn. jeg tror det fleste kan føle at det er en terskel for å «kjøpe hele pakka». De fleste vil ønske å lage sine egne definisjoner av hvem de er.

      En annen mann som «sto fram» som selverklært feminist for en tid siden, var tegneserieskaperen Øystein Runde. Du kan lese kronikken hans her, som sto på trykk i Dagbladet, hvor han gir en forklaring av hvorfor det kan være vanskelig for en mann å kalle seg feminist. Jeg følger argumentene hans langt på vei: http://www.dagbladet.no/2014/06/01/kultur/meninger/kronikk/feminisme/elliot_rodgers/33588346/

      For egen del er jeg opptatt av ikke å plassere meg selv i noen bås, tilhøre noen spesifikk gruppe, verken politisk, religiøst eller på annen måte. Jeg er bare «meg selv». (Dette gir en langt større åpning for fritt å definere hvem man er, og hvilket verdigrunnlag man har.)

      Jo – jeg er (selvfølgelig) for likestilling. Jeg burde kanskje kalt meg maskufeminist, for å understreke viktigheten av begge kjønns rettigheter.

      På den annen side, er det på noen områder der det er en svært stor skjevhet mellom menn og kvinners livsvilkår og rettigheter. Det som opptar meg spesielt, er hvor utsatte kvinner er for seksuelle overgrep, i Norge og verden over. Og det er spesielt derfor jeg gikk ut og kalte meg for feminist. På dette området er det svært mange jenter og kvinner som lever som fanger i egne traumer, etter de opplevelsene de er blitt utsatt for. Og her må vi menn tørre å si MYE tydeligere i fra. Det er langt igjen her i et «likestilt» land som Norge. Men i mange land blir kvinnen kun betraktet som mannens eiendel. Og det er her jeg ønsker å vise engasjement, nettopp for å understreke menneskers RETT til likestilling og likeverd.

      Jeg håper dette var oppklarende for deg.

      Vennlig hilsen
      Torgeir