”PERFEKT. KOMPLETT. LYKKELIG.”

En dag leste jeg følgende fødselsannonse:

”A-hus, 22.11: Endelig kom hun, fine Nora. Emma er stolt storesøster. Vi er to lykkelige foreldre til to perfekte jenter. Endelig er familien komplett.”
PERFEKT. KOMPLETT. LYKKELIG. Hold meg, jeg blir dårlig.

HVEM ER DET som først fant opp disse adjektivene? Går det an å avskaffe dem?

Fødselsannonsene fra dokkehuset Norge pryder avisene hver eneste dag. Ikke alle inneholder ord som dem ovenfor. Men noen av dem brenner seg fast.
Fordi: Det er ikke alle mennesker som ikke opplever at livene deres er perfekte. Som ikke opplever at familien er komplett. Som ikke kjenner seg lykkelige.
Det kan hende at de ikke kan få barn. Det kan hende at de aldri har funnet noen partner. Det kan hende at de har mistet barnet eller partneren sin.

SKAL DE som er komplett lykkelige la være å fortelle det, av hensyn til de som mangler noen?
Nei. Absolutt ikke. Kanskje tvert i mot. Men noen ord trenger å bli skrevet om.
Hva er det egentlig å være perfekt? Tja, du kan jo sjekke synonymordboka: ”Fullbragt, fullendt, fullkommen, kronen på verket…”

Finnes det mennesker, ideologier eller oppfinnelser som er perfekte? Vel, la julenissen hoste dem fram.
Ordet som skriker i bakgrunnen, som tvinger seg fram, er det diametralt motsatte: Uperfekt.
Nøyaktig sånn de fleste av oss føler.

Perfekt – uperfekt.
Ekkoet av ordene klinger hult. På samme måte som:
Velskapt – vanskapt.

Kan noen være så snill å slette dem ordene fra ordboka?

Fødselsannonse:
”Ullevål sykehus, 28.9: Vi er blitt foreldre til en perfekt, liten Lukas.”

Ja, jeg skal innrømme det; jeg har samlet på disse fødselsannonsene. Jeg har revet dem ut, og puttet dem i arkivet med interessante avisutklipp. Hvorfor? For å pine meg sjøl? For å forsegle bristen i mitt liv?. Eller kanskje var det bare av misunnelse.

VISSTE DU forresten at ordet uperfekt egentlig ikke er et ord? Søker du i ordboka, så finner du ordet perfekt. Uperfekt derimot, gir deg svaret:
”Vi har dessverre ingen informasjon om ordet ‘uperfekt’ i bokmålsdatabasen. Sjekk skrivemåten.”
Det burde vært motsatt. Det perfekte: en illusjon god som nissen.
Det uperfekte derimot; den eneste evige sannhet.

Ha en trivelig ventetid.

Merk: De to fødselsannonsene i denne teksten er tilnærmet like to stykker som har stått på trykk i Aftenposten. Bare navn og dato er endret.

Kilder og inspirasjon:

  • Aftenpostens fødselsannonser.
  • ”Uperfekt – våg å vise hvem du er”, Brené Brown, Cappelen Damm 2014.
  • Bokmålsordboka: www.nob-ordbok.uio.no

* Høsten 2016 kommer boka om livet med Mikkel. En fortelling om å kjempe sitt livs kamp sammen. Om å ville vinne, men å skulle miste alt. Følg med.

Blogglistenhits

3 Comments

  • comment-avatar
    Cesilie 24. november 2015 (08:45)

    Skjønner hva du mener, og er tildels enig i. Men jeg tviler på at det er ment «perfekt» i alles øyne, men mer «perfekt for oss»? Selv har jeg ikke barn foreløpig og har aldri skrevet en sånn annonse, men jeg ser for meg at om jeg en dag er så heldig å få bli det så vil det barnet være perfekt for meg og vil fullende min familie – uansett. Tror du ikke?

    • comment-avatar
      Torgeir Skancke 24. november 2015 (09:20)

      Takk for tilbakemelding, Cesilie. Jo, det tror jeg. Det ser jeg også ut fra de mange andre kommentarene som har kommet på Facebook. Jeg vil svare deg på samme måte: De fleste av oss gjør assosiasjoner om ordet perfekt ut fra vårt personlige ståsted, og ikke ut fra en allmenngyldig definisjon. Det er fint. Min hovedtanke gjaldt bruken av dette ordet i fødselsannonser. Det finnes endel mennesker – rundt i det stille – som føler seg ganske tilkortkomne – fordi livet IKKE gikk på skinner slik de tenkte og håpet. At de eksempelvis fikk et alvorlig sykt barn, eller et barn som ikke var «normalt». Det er her mine egne opplevelser kommer inn. Kontrasten mellom meg selv, og de tilsynelatende lykkelige, eller «perfekte» familiene med friske, nyfødte barn som strålte rundt meg, var en tung opplevelse. Dette er ikke nødvendigvis noens «feil», men kontrasten oppleves likevel som veldig stor…

  • comment-avatar
    Sverre Helgøy 25. november 2015 (19:42)

    Interessant innlegg som får tankene i flytmodus. Ha en videre fin kveld 🙂