Kattemannen
Kattemannen
Værbitt
på stranda
står han
– kattemannen
Ansiktet gjengrodd av
hvitt viltert skjegg
tråkla garnstumper i buksa
fire mil til by´n og tilbake
Kattepelsene boltrer seg
kroer seg strekker seg
Uteligger´n hilser med neven
munnen sprekker
i et smil
Mannen klorer seg fast
kaster sand i paragrafene
hos de monumentale kommunale
tilsyn og oppsyn
Han er en tistel i veikanten
en hundekjeks blant tulipaner
en rullings blant sigarer
en snusflekk av synd og skam
på svigermors damaskduker
En ravn en tamp
uryddig ramp av
bæsj og bakterier
En bakholds-buskmann
mot beste borgerskap
uten boplikt og lus
men med gullkantet
utsikt mot splitter mine
bramskjær og farvann
fritt for børshaier
Og hva gjør vi?
Jo, vi stopper og glaner…
også drar vi opp
skjorteermet
myser på klokka
gir gass og
suser videre
til kjøpesenteret
etter juletrelys
ribbe marsipan
og svor
på at vi skal
skaffe oss
julestemningen
koste hva det
koste vil
Vi er straks i
innspurten nå
på oppløpssiden i
verdensmesterskapet
bare enda noen
minutter med makspuls
i kappløpet for å
rekke alt og raske
det sammen
i hytt og stuer
og slenge oss ned i
dype sofahjørner
og bli lykkelige
når Sletsjøe henter oss
i herlige kister
med plysj og kors
og vi endelig
kan hvile ut
fra alt sammen
Og aristokattene?
La dem spelle blues
på stranda
og jazz på
gamle
søplekasser!