Kråker bråker
Kråker bråker
Dere kråker
dere råker
meg
bråker
stikker klørne
pirker lirker
spretter opp
øyelokka
rører med pinner
rundt i glasslegemet
sirkler rundt der
innafor iris
flakser innover
i det svarte hølet
flokker seg
tett sammen
setter klørne på
de grå
nervetrådene
høyspente
fra øyeåpningene
til hjernen
som gjorde at
jeg en gang
kunne se
gjennom
flimmeret
Dere svaler
dere haler
meg ut
over heiene
gjennom alle
de syke insaine
greiene
svaler dere
befaler meg
reise vekk
fra byen fra køen
fra kløen under
det mørke mudderet
av mennesker
Svalene sier
du hovedperson
i ditt liv
reis ut og finn
hjertet ditt
før vi klipper
det i stykker
Dere stjerner
fjerne hjerner
glitrer av uhørte
tanker som banker
blinker i ranker
smilende hviler
hviskende
kiler meg
under øyelokka
jager bort kråker
snakker i tåker
gåter
gir ingen svar
spør ikke meg
men
jeg spør deg