Å svinge mellom lyst og mørkt

Opplever du at du svinger mellom det lyse og det mørke, mens du egentlig burde ha «kommet deg videre»? Du er ikke aleine.

Takk for enda en morgen med sol som stiger. Takk for at jeg er fri som fuglen. Takk for at jeg har noen å være glad i.

Jo, det er sånn jeg tenker på gode dager. Da kan jeg sette meg ned og dvele over de fine tingene i livet. Jeg klarer å fokusere mer på det jeg faktisk har enn det jeg mangler. Jeg har fyr i peisen, en katt som maler, og utsikt til havet som skinner i sola.

DE GODE TINGENE i livet kan være som ei maldivisk øy, med palmer, strender og irrgrønt hav. Her kan jeg ligge og duve i ei hengekøye. Og når jeg lukker øynene, kjenner fremdeles lyset og varmen. Det er ikke alltid så lett å tenke slik, for jeg vet også om ei annen øy. Den er ikke grønn, den er svart. Den likner Surtsey – øya som dukket fram fra havet ved Island på 60-tallet, som følge av et vulkanutbrudd. Nå ligger øya der som en svart klump for seg selv.

DET ER som jeg lever mitt liv på en reise mellom de to øyene: Noen dager nyter jeg grønne dager, mens den svarte øya er som en prikk i horisonten. Andre dager subber jeg rundt på lavaøya, mens den grønne virker håpløst langt borte. For å beskytte meg mot det svarte, prøver jeg å fylle på med så mye grønt jeg kan. Jeg rusler på grønne steder, lar sinnet fylles av alt som er grønt. Jeg har øvd meg på dette i mange år, og noen ganger synes jeg at jeg er ganske god.

DETTE SKAL IKKE være noen selvhjelpstekst som enkelt slår fast at ”du kan bare bestemme deg for å være lykkelig”. Noen hevder at du alltid kan styre tankene og følelsene dine. Motgang er egentlig bare en illusjon, sier de. Det holder de foredrag og skriver bøker om. Jeg synes det er fint at disse menneskene er lykkelige hele tida.

Jeg er dessverre ikke like flink. Noen ganger klarer jeg bare å endre tankene og følelsene mine litt, enda jeg fokuserer så godt jeg kan. Fremdeles kjennes det så tungt, dette jeg bærer på. Andre dager sliter jeg med å finne mening, føler meg kraftløs og tom. Da hender det jeg setter meg ned og tenker: Torgeir, det er lov å ikke være god nok. Det er lov å la seg falle, uten å kjempe så mye i mot.

JEG TROR at menneskesinnet består av to hoveddeler, en lys og en mørk. Spesielt mennesker som har opplevd store traumer i livet, lever med ei svart ”øy” som tar stor plass inni dem.
Mange som har opplevd slike katastrofer, går rundt med en forventning om at ting snart skal bli bra igjen.
Det samme tenker ofte menneskene som står rundt. Kanskje er det imidlertid slik at dagene vil fortsette å svinge – livet ut.

Jeg er ganske sikker på at det er mye vi mennesker kan gjøre for at vi skal ha det litt bedre inni oss. Dette er det skrevet mye om, både innen lykkeforskning og bevissthetstrening. Men det betinger at vi bruker tid på det, og ikke bare tenker at vi skal gjøre det.
Samtidig er jeg usikker på om vi skal bruke så mye krefter på å kjempe i mot det som føles vanskelig. Å veksle mellom det grønne og det svarte – er det ikke akkurat det som er å være menneske?  

JEG JOBBER stadig med meg selv for å ha det så bra som mulig. En måte er å fokusere på det jeg er takknemlig over. Ikke fordi jeg tror det vonde vil forsvinne for godt, men for å gi det grønne større plass for en stund. Ja, da setter jeg meg ned og mediterer slik jeg gjør hver eneste dag.
Da takker jeg for de to jentene mine. De er kloke, unge voksne som det er fint å være sammen med. Vi kan tulle og le, og snakke om dype og viktige ting.

Da takker jeg også for helsa mi, som ikke er så verst likevel. Jovisst har jeg ”vondter” og betennelser i kroppen, men jeg kan bevege meg fritt hvor jeg vil.

TIL SIST takker jeg for at jeg kan elske og bli elsket. For noen år siden var jeg så heldig at jeg traff den utroligste fine jenta. Det er et lykketreff, nesten for godt til å være sant.

***

LES MER: Tidligere mente forskerne av sorg fulgte bestemte mønstre og faser. De siste 10 årene har man fått et langt mer nyansert bilde av dette:
Slik takler du sorgen, abc nyheter, 30.12.2014.
Tosporsmodellen – den naturlige sorg, etter M. Stroebe, Syddansk Universitet, 28.05.2004.
Mens pappa Torgeirs verden raste sammen fortsatte alt annet som normalt, Dagbladet (Pluss), 09.12.16.

***

Takk til Jacques Hvistendahl, Dagbladet, for lån av bilder.

***

I oktober i fjor ga jeg ut boka ”I MIKKELS LYS – en pappas fortelling”. I denne fortellingen tar jeg mange av de viktige samtalene om livet, døden og alt som er i mellom.  «…blant de aller sterkeste bøkene denne høsten – uansett sjanger”, skrev Aftenposten i sin anmeldelse.

Du kan følge meg på Instagram: @sterke_streker, og Facebook: torgeir.w.skancke.