Pappas pekefinger

  • Intervalltrening. 20 000 skritt om dagen. Crossfit. Hvem får vel l y s t til å kjøpe treningsklær av sånne ord?

Ble du glad i å gå på ski fordi faren sa det var en bra ting?

Hvis ja – så flott! Hvis nei – ikke overraskende...


Kanskje du likte å sitte og tegne i stedet? Men det var liksom ikke like bra. Fordi de voksne sa at du måtte komme deg ut. 

Vi mennesker er jo like er like forskjellige snøfnugg. Hva gir deg godfølelsen? Strikke? Brygge øl? Game?

REALITETEN ER at det er få av oss som straks setter i gang med å trene fordi folkehelseeksperter forteller at det er bra for oss. Intervalltrening. 20 000 skritt om dagen. Crossfit. Hvem får vel lyst til å kjøpe treningsklær av sånne ord? 

Vel, jeg vet om noen: De som liker å trene fra før. 

Joda, du melder deg kanskje inn i treningskjeden en kort periode fordi du har dårlig samvittighet. Gjerne fra 1. januar. Deretter tulles det med at man er støttemedlemmer. 

MENNESKESINNET ER slik at vi sjelden gjør noe til en vane fordi andre forteller oss hva vi burde. Da gjør vi det av press, plikt, dårlig samvittighet. Sånt varer sjelden særlig lenge. 

Du må oppdage det selv. 

Det er når DU oppdager en glede i livet, at du virkelig går inn i hva-det-måtte-være.  

Og denne oppdagelsen kommer ofte ikke utenfra. Kanskje dragningen har ligget der som en kriblende følelse, en nysgjerrighet etter noe? Inntil den dagen du tar den på alvor – og følger den indre stemmen. 

DENNE TEKSTEN handler egentlig ikke om trening, det var bare et eksempel. Den handler om endring. Om at ekte og varig endring handler om lyst. Om at du må kjenne inne i deg om noe «stemmer» for deg. 

Det er et paradoks at vi mennesker bruker mye av vår tid på å overbevise andre hva de burde drive med i livet. «Du burde…» 

Ja, hvor mange setninger begynner ikke slik? Det er bare å ramse opp: Yoga, slutte å røyke, trening er allerede nevnt. 

Eller det erke-norske GÅ TUR. Hvor mange unger har egentlig utviklet en dyp og inderlig kjærlighet til natur og friluftsliv av det? 

Bare for å ha nevnt det: Jeg går ikke tur. Jeg er i naturen. Dragningen kom først og fremst innenfra. Det stemte liksom bare.

Forresten, jeg trener også – fordi jeg liker det.

No Comments