Nyt den sjuende dødssynd

Proaktivitets-syken brer stadig om seg. Du skal springe rundt, raskere enn din egen skygge.

Len deg heller tilbake og nyt den sjuende dødssynd.

HAR DU noen gang sett et menneske sitte dønn stille på en benk? Jeg har en teori om det. Hvis du ser et menneske som sitter mutters stille der ute, er det tre muligheter: Enten lufter fyren bikkja. Alternativt tar han eller hun seg en røyk. Årsak nummer tre: Han ække rekti´. 

LATSKAP: Det hersker en fobi mot det. En allergi mot å la rumpa berøre underlaget for lenge av gangen. Da begynner det etter hvert å lukte svidd av deg, sånn at folk kan ta deg bare på lukta: han er lat. Unnasluntrer, uføretrygdet, finnmarking. Det er noe av det verste stempelet du kan få, bortsett fra hunkjønn som er løse.
Effektivitet, være i forkant, proaktivitet. Må trives under press og med hyppige leveringsfrister. Flott. Stillingsannonsene og strategidokumentene kryr av sånne formuleringer. Du skal både være føre-var og etter-snar. Passer du ikke inn i regimet, så er det ut.

LATSKAP BLE visstnok definert som den syvende dødssynd av pave Gregor den første på 500-tallet. Et brudd med Gud. Og siden har det fortsatt, med en spesifik utløper i Nord-Europa. Er det derfor vi stadig springer om kapp med motorklipperen? Noen som slipper å dét, er pensjonistene. De har solgt hagen og villaen og flyttet inn i glassleilighet på brygga, med gasspeis og heis til treningssenteret. Når de har handlet krabber og vin, reiser de på forfatterturer til Roma, golfer i Skåne og spar seg ned i Reykjavik. Det er utrydningstruede, de få eldre som sitter på benker og mater duene. De har ikke tid til sånt, for de gamle blir stadig yngre, og ingen bruker six pence. Det er det de unge som gjør.

HUSKER DU forresten skrittellerne? Arbeidsplasser med radmagre personalsjefer delte dem ut gratis til de ansatte. Var det 10 000 eller 20 000 skritt du skulle ta om dagen før du kunne senke blodtrykket? Det var muligens en grunn til at de forsvant, de ligger i torva sammen med dem som lot seg drepe. Det var mildt sagt ingen overraskelse. Å høre pisken smelle over seg skapte aldri turglede for trellene heller. Nå er det hjelpepleierne som skal måles med stoppeklokker.

PROAKTIVITETSSYKEN HAR også slått om seg i friluftslivet. Videre, alltid videre, lenger ut, lenger fram. Førstemann til Litlos før middag. Til toppen av Nautgardstinden på 2258 meter over havet, Mjølkedalstinden på 2138, eller Snøholstinden på 2141. 2000-meterklubbben er stas. Ta et motbakkeløp oppover, og kast deg ut i paraglider på vei ned. Jeg tenker på stakkars Storegut på 1968 meter, som ligger der mutters aleine, uten å kjenne myke føtter på sin rygg. Et hverdagsfjell, grått og kjedelig. Hvem vil vel være hverdagslig i dag?

Å VÆRE LAT betyr ikke det motsatte å være i bevegelse. Tvert i mot. Å legge seg ned med ryggen mot ei furu kan være like sunt. Du kan like gjerne være friluftsmann, selv om du ikke trives i trafikkorken over Besseggen, eller i køene opp og ned Trysilfjellet.

JEG KOMMER til å tenke på et portrett jeg gjorde for 20 år siden, som nyansatt i Jakt & Fiske. På nordsida av Skrimfjella bodde 84 år gamle Olav Tullerud. Tømmerhogger for Fritzøe, med langt liv i skauen bak seg.
– Vil du ha en kaffesmell? Jeg har itte kake, men jeg har kjeks. Jeg bakær itte ser`u.
Etter et knippe fargerike historier fra skauliv og jakt, satte han brilleglassene i bygutten og avleverte noe som liknet et motto:
– Jeg har aldri vært noen tilhenger av å henge i klokkestrengen!
Der og da fikk jeg tittelen til intervjuet: Solurets siste sønn. Jeg lærte et og annet av gamle Tullerud den dagen.

HØYEST, FLEST, STØRST. Hva med bindestrekene, det som ligger mellom linjene? Lyden av ei kongle som faller mot bakken. Grashoppene som spiller om kvelden. Musvåken som seiler på himmelen. Tenk om du allerede er framme, men likevel fortsetter å springe? Fordi du alltid må ha et mål som ligger et annet sted.

***

Illustrasjonsfoto: Torgeir W. Skancke, sterkestreker.no. Produktet er utlånt av Albert Bøe Sport og Fritid, Larvik.

***

Les mer:

• Kristin Flood: Rom for Stillhet, Cappelen Damm, 2010
• Ove Wickström: Leve Langsomheten, Genesis, 2002
• Forskning.no: Hvorfor kan stress gjøre oss syke?, 25.12 2014
• A-magasinet: Har du ti minutter? 20.04.2012
• Aftenposten: Søker stillheten, 21.01.2006
• Aftenposten: På sporet av den tapte egentid, 06.09.2014
• Aftenposten: De som søker stillheten, 31.03.2012

BOK: I oktober 2016 kommer boka I MIKKELS LYS, på Pax forlag. Der tar jeg mange av de vanskelige samtalene. Fram til det kan du følge denne bloggen, i ord og bilder av pappa Torgeir W. Skancke. Sjekk Facebook-siden: IMikkelslys, og Instagram: @torgeirwskancke.