TØR Å VÆRE UPERFEKT

PINLIG: Hva er det du skammer deg mest over? Den gangen du var utro? At du går arbeidsledig og ikke finner jobb? At du har ”feil” seksualitet?

Her er en liten trøst: Du er ikke aleine. Det virker bare sånn, fordi ingen tør å snakke om det.

DU SER KONTRASTEN mellom deg og ”alle andre”. Hvordan de fikser livene sine så bra. Hvordan de skinner i glansen av drømmejobben og den lille ”lykkelige” familien.
De fleste av oss prøver å henge med så godt vi kan. Vi liker ikke å fortelle om hvordan vi strever med økonomien. At partneren er spilleavhengig, at ekteskapet skranter, at minstemann er til utredning hos BUPA.
Her er en liten trøst: Du er ikke aleine. Det virker bare sånn, fordi ingen tør å snakke om det.
For hva er våpenet mot skam? Å holde kjeft. Alle gjør det; forteller hvite løgner, pynter på sannheten. Bare slik tror vi at vi slipper unna. Tenk om de oppdaget det? Hva vil de tro om meg? Det enkleste er å fortsette å pusse på fasaden.

Når fasaden rakner
For hva ville de trodd om oss, om de fikk vite at namsmannen har vært på besøk? Hva om de fikk vite om den psykiatriske diagnosen vår, eller denne trangen vi har til å drikke litt for mye. I uka. Aleine. Vi som er godt kjent i lokalmiljøet, med fint hus på boligfeltet, og med tillitsverv i idrettsforeningen.
Heldigvis finnes det håp. Det finnes modige folk som har gått foran. Som vet at det faktisk finnes en medisin mot skam. En av disse foregangskvinnene er ”skam-forsker” Brené Brown ved universitetet i Houston. Som sier at skamfølelsen kjennetegnes av tre ting:

• Alle har den.
• Ingen vil snakke om den.
• Jo mindre vi snakker om den, dess raskere vokser skamfølelsen.

Det er Katrine Aspaas, frilansjournalist og forfatter av bl.a boka Raushetens Tid, som har gjort Brené Brown kjent i Norge. Sist med oversettelsen av boka Uperfekt – våg å vise hvem du er.

Barnevernet

Menn og kvinner har forskjellige ting vi skammer oss for. Vi menn er livredde for å ikke framstå gode nok i ”manneting”.  Sport, spill og fysikk. Alt som gjør at vi framstår som ”bleike”, ”myke” eller ”homo”. Ikke å takle fysiske utfordringer. Å måtte få hjelp av ei dame til å starte bilen. Å skulle bygge garasje, men ikke ane noe om ”to-tom-fire”. Å miste jobben, eller å mislykkes i senga første gangen. Å være redd for noe, og at andre oppdager det og gjør narr av det.

Kvinner skammer seg ofte for ikke å være pene nok. Ikke å ha et ”hjem” som er pent nok. Ikke å ha barn. Ikke å ha mann. Ikke å ha råd til å ”være hjemme” en dag eller to i uka. At familien har hatt besøk av barnevernet. At du aldri blir sett på kafé, fordi du ikke har noen å bli sett på kafé sammen med. For at var du for full på fest. Og ”løs” i tillegg.

Å stå i det

Tilbake til medisinen. Den som kan hjelpe mot skamfølelsen. Som kan hjelpe deg til å tørre å se folk i øynene, til tross for ”det du vet”: ÅPENHET.
Å være ærlig om livet slik det er, og trosse det andre måtte mene. Kanskje til og med være litt stolt. I alle fall etterhvert. For de fleste av oss må vi begynne i det små, uansett hvilke skapdører vi har planer om å åpne:

Jeg kan faktisk ikke svømme. Jeg har alltid vært redd for det.
Eller: Saken er at vi får hjelp av barnevernet for tida.

Det er mulig store rystelser i livet gjør at vi skammer oss mindre. Når man har opplevd det verst tenkelige, er det mye som ikke blir så farlig lenger. Slik er det i alle fall med meg. Perspektivene blir liksom så tydelige. Ting jeg tidligere gikk og bekymret meg over, betyr så lite nå.

Uansett tror jeg at det er lurt å trene på det: Å omfavne åpenhet. Vår egen og andres. Trene på å omfavne det uperfekte. Snakke pent om dem som er ”rare”, ressurssvake og annerledes. Å snakke med mennesker, ikke om dem. Og hvis vi skal snakke om dem, så kan vi bruke bruk framsnakking – ikke baksnakking. Den dagen vi virkelig blir gode på dette, blir det også langt lettere for oss alle å stå fram med våre feil og mangler. For det er mange av dem.

There is a crack, a crack in everything. That’s how the light gets in.

Leonard Cohen.

Foto: Torgeir W. Skancke, sterkestreker.no.

Modell: Maja Dybvik Skancke.

BOK: I oktober 2016 kommer boka I MIKKELS LYS, på Pax forlag. Der tar jeg mange av de vanskelige samtalene. Fram til det kan du følge denne bloggen, i ord og bilder av pappa Torgeir W. Skancke. Se også de to Facebook-sidene: torgeir.w.skancke og IMikkelslys, og Instagram: @torgeirwskancke.