Nøkkelordet

Det sterkeste, det viktigste, nøkkelen til alt.

Fingeren som stryker over en annens hud. Å sitte ved siden av noen, skulder ved skulder. Å holde rundt en liten neve, kald og våt.

Hva har disse situasjonene til felles? Berøring – å røre ved noen og bli rørt ved. Det er like godt å gi som å få. Du kjenner det fysisk på utsiden; det strekker seg tvers gjennom deg og knytter dere sammen.

Berøring er selve nøkkelordet i det å leve, en av grunnene til å ville det, kanskje det lille som får deg til å holde ut.

Berøring handler ikke bare om fysisk kontakt, men om å bli truffet følelsesmessig. Det kan være en kunstopplevelse, en filmscene, et ord. Det kan være den lille støttende handlingen du trengte akkurat da. Et menneske som ga av seg selv for din skyld. Som rørte ved deg, ditt innerste, essensen av den du er. Og slik sett løftet deg opp.

Berøring kan også handle om å skape, å gi en opplevelse til en annen. Å få et menneske til å gråte, le, reflektere eller handle. Skuespilleren gjør det, musikeren og forfatteren.

Å berøre noen kan gi et annet menneske en bekreftelse på at det lever, en mening, en sterkere eksistens. Å berøre noen kan inspirere til endring. Ja, kjenne på summen av alt du er.

Hvem eller hva berører deg?

***

Takk til NRK-journalist Margrethe Njåvik i P1-programmet ”Mellom himmel og jord”, som en gang spurte hva jeg trodde på. Svaret trengte ikke å være religiøst, sa hun. Spørsmålet hennes ble en åpning til noe jeg ikke hadde tenkt på, noe som bare falt bare ned i hodet mitt: Berøring.

Innslaget varer i tre minutter, og du kan høre det her.

***

Illustrasjonsfoto: Torgeir W. Skancke, sterkestreker.no

I oktober i fjor ga jeg ut boka ”I MIKKELS LYS – en pappas fortelling”. I denne fortellingen tar jeg mange av de viktige samtalene om livet, døden og alt som er i mellom.  «…blant de aller sterkeste bøkene denne høsten – uansett sjanger”, skrev Aftenposten i sin anmeldelse.