Arbeidskamerat-plakaten

Det finnes plakater for hjerte- og lungeredning på de fleste arbeidsplasser. Men hvorfor finnes det ingen plakat til håndsrekning for en kollega eller ansatt i krise?

Her er den – med 20 råd for den gode arbeidsplassen.

Har du en kollega eller en ansatt som sliter? Som kanskje er i en alvorlig krise? Det kan handle om død, alvorlig sykdom eller ulykke. Det kan også handle om ting som ikke ”synes” så godt, som rus, psykiatri, eller vold i nære relasjoner. Ja, alt dette det er vanskelig å snakke om. Tenk deg at du plutselig står overfor vedkommende. Hva gjør du?
(I denne sammenhengen går vi ut fra at situasjonen er kjent. Altså at det ikke handler om noe som den kriserammede ikke ønsker skal bli kjent.)

 1. LA VÆRE Å TOLKE: Følelser synes ikke alltid synes utenpå. La derfor være å tolke ansiktsuttrykk. Fravær av synlig tristhet behøver ikke bety at den andre ”tar det fint”.

2. INDIVIDUELT: Sorg eller krisereaksjoner følger ikke noe skjema. Noen opptrer mestrende og ”fornuftig”, mens andre reagerer med sinne og frustrasjon. Det finnes ikke noen riktig eller gal måte å sørge, reagere eller bearbeide på.

3. SENSITIVITET: I sorg eller krise er vi ofte mer sensitive for omgivelsene enn vanlig. Uvettige kommentarer kan føles ekstra sårende. Det skal imidlertid lite til for å utgjøre en stor forskjell for en som sliter.

4. Å SE: Mennesker i sorg eller krise har ofte ekstra behov for å føle seg sett. Du kan være den som ser.

5. VÆR MODIG: Det viktigste verktøyet du trenger i møtet med noen som sliter, er mot. Mot til å bry deg, til å være personlig, til å være fullt og helt til stede. Det aller viktigste: mot til ikke å gå utenom.

6. USIKKER PÅ HVA DU SKAL SI? Ord kan uansett ikke ”reparere” det som er vanskelig. Hvis du ikke vet hva du skal si, så kan du si akkurat det!

7. UNNGÅ KLISJEER: Når ord blir vanskelige, er det en del som tyr til fraser som: “Det går sikkert bra”, “det var nok en mening med det”, “det er i motbakke det går oppover”, “du er jo så sterk, så dette klarer du”, “det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det”. Dropp klisjéene – de kan virke mer sårende enn støttende.

8. GJØR DET ENKELT: A: Gi uttrykk for at du vet. B: Vis at du bryr deg. Dette kan handle om to ord i kantina, eller om å plassere et hyggelig kort på kontorpulten til den det gjelder. Det viktige er at du tar initiativ, og at du tør være deg selv.

9. TA DEG TID: Du kan gjerne stille spørsmål om hvordan det går, men det er mye bedre hvis du har noen minutter til å høre svaret. Husk at et menneske i krise ofte sitter med en floke av tanker og følelser inni seg, som det er vanskelig å sette ord på i ”forbifarten”.

Les også Sterke strekers bloggtekst: Slik møter du en som har mistet noen. 

Den gode samtalen
En ting er de tilfeldige, hverdagslige møtene. Men hva med medarbeidersamtalen eller den ”gode samtalen” kolleger i mellom? Klarer å du følge tre av disse 11 punktene, er du langt på vei i å bli en mer støttende leder eller kollega:

  1. STILL ÅPNE SPØRSMÅL: Ikke spør “Går det bra?” hvis det etter all sannsynlighet ikke gjør det. Bruk heller åpne spørsmål som begynner med hva, hvem, hvor, eller hvordan. Dette åpner for friere svar. Det er ikke alle mennesker som er komfortable med å snakke om følelsene sine. Men vit at de aller fleste setter pris å bli spurt.

2. VIS AT DU LYTTER og ønsker å forstå: En god samtaleparter er fullt og helt til stede ved bordet; aktivt lyttende med blikk, ansikt og kroppsspråk. Dette forsterker den andres følelse av å bli sett og lyttet til.

3. IKKE TA OVER HISTORIEN: Vi gjør det alle sammen: begynner å snakke om vår egen historie når vi lytter til en annens. Hold fokuset på den andre. Det er ikke sikkert at deres historier er sammenliknbare, selv om du tror det.

4. UNNGÅ RÅD: Du skal ha mye livserfaring for å ”vite best” overfor et menneske i krise. Unngå utsagn om hva den andre ”burde” gjøre, enten det er yoga, golf eller å lese en bok. Et kriserammet menneske trenger først og fremst å bli sett og lyttet til.

5. IKKE VÆR REDD TÅRER: Vi er ofte redde for å utløse sterke følelser hos mennesker i krise. Husk at disse følelsene ligger der uansett. Hvis den andre tar til tårene, trenger du ikke gjøre så mye. Vær bare til stede, uten å trekke deg unna eller snakke om andre ting. Tål stillhet. Du kan f.eks gjøre som psykologen: ta fram en eske Kleenex. Det samme gjelder ved sinnereaksjoner: Bare vær til stede og lytt, og forsøk ikke å ta reaksjonen personlig.

6. BEKREFT FØLELSENE: Den som begynner å gråte, kan føle at han eller hun har ”mistet maska” eller ”tapt ansikt”. De fleste av oss føler oss ubekvemme med å bli blottstilt overfor andre mennesker. Du kan hjelpe til gjennom å bekrefte den andres følelser: Jeg skjønner at dette føles vanskelig for deg… ”Det er ikke det minste rart at…” ”Jeg synes det er modig av deg å…”

7. GI UTTRYKK FOR EGNE FØLELSER: De fleste av oss liker at bli møtt med innlevelse og empati. En fin måte å gjøre dette på, er å uttrykke hva samtalen gjør med deg, som f.eks: ”Dette gjør sterkt inntrykk på meg”…”Dette kjenner jeg i magen”… Tør å være ekte og personlig i motsetning til å holde kjølig og ”profesjonell avstand”. (Etter min mening er dette en feilaktig strategi hos endel profesjonelle terapeuter.)

8. HJELP MED Å SORTERE: Dette punktet nærmer seg oppgaven for en fagperson, og krever forsiktighet og øvelse. Likevel: I en krise kan det føles som om tanker og følelser svirrer rundt som i en vaskemaskin, der alt ser svart ut. I virkeligheten kan det være at ”vaskemaskinen” består av «ett svart plagg og 10 lyse». Du kan lede den kriserammede til å finne de lyse plaggene og ”henge dem på knagger”. Vær forsiktig med å være overdrevent positiv.

9. AVDEKK ØNSKER OG BEHOV: La den andre få åpne seg om hva som kan være til hjelp fra arbeidsplassens side. Vær lyttende til stede, og bekreft det den andre gir uttrykk for.

10. AVKLAR MULIGHETENE: Det er ikke alle ønsker som lar seg innfri. Men en arbeidsgiver som viser lydhørhet, fleksibilitet og har evne til tilrettelegging, kan få en ansatt som ”gir tilbake” i det lange løp.

11. GJØR NY AVTALE: Gjør som fastlegen: ta initiativ til nytt møte. Poenget er at du ikke skal la ting flyte ut. Faste avtaler kan føles som et ”sikkerhetsnett” for den det gjelder.

Les også Sterke strekers bloggtekst Slik blir du god å snakke med.

Les også Sterke strekers bloggtekst: Når bør du være tilbake på jobb etter et tap?

Til slutt:

• TØR å være deg selv. Å være klønete er ikke uprofesjonelt – det er ekte!
• VIT at direkte kontakt trumfer 1000 “likes” og hjerter på Facebook.
• FORSØK å huske på en som har vært i krise selv etter lang tid. Etter måneder og år har mange en tendens til å tro at “alt er som før”. Det er ikke nødvendigvis det.
• HUSK at du kan utgjøre den store forskjellen.

PS: Undertegnede er ingen fagperson innen krisepsykologi. I tillegg til å bruke egne erfaringer som pappa og journalist, har jeg lest skjønn- og faglitteratur om temaene sorg og krise. Endel av dette er hentet fra referanselista til Senter for krisepsykologi.  En grundig veileder til arbeidsplasser, er heftet Når sorgen rammer en av dine ansatte, av Landsforeningen uventet barnedød. En annen kilde til denne artikkelen er  Kirkens SOS´ kurs/ prosjekt God å snakke med. Jeg er takknemlig for innspill til endringer eller suppleringer.

Foto: Torgeir W. Skancke.

***

I oktober i fjor ga jeg ut boka ”I MIKKELS LYS – en pappas fortelling”. I denne fortellingen tar jeg mange av de viktige samtalene om livet, døden og alt som er i mellom.  «…blant de aller sterkeste bøkene denne høsten – uansett sjanger”, skrev Aftenposten i sin anmeldelse. Du kan bestille boka her.

Følg gjerne undertegnende på Instagram: @sterke_streker, og Facebook: torgeir.w.skancke.